Fra ragr til SKAM - En reise i den norske skeive historien

Opprinnelig publisert på NRK Ytring 25.11.2016.

Vi lever i en kultur der det å være homo – eller lesbisk, bifil, skeiv – blir sett på som noe grunnleggende annerledes. Men det har ikke alltid vært sånn.

I høstens sesong av Skam følger vi 17 år gamle Isak gjennom en stormende forelskelse, på godt og vondt. Forelskelse kan være komplisert nok i seg selv, med all den usikkerhet og sårbarhet den medfører, og at Isak forelsker seg i en annen gutt gjør situasjonen enda mer kompleks.

Vi ser vi en tydelig nervøs Isak «komme ut» for kompisen Jonas. – Det er ikke en jente, sier Isak, og sammen med ham holder vi pusten i påvente av vennens reaksjon.

Kom deg ut av skapet!

For han har fått passet sitt påskrevet denne sesongen. «Det er 2016, Isak! Ta og kom deg ut av skapet!», freste Emma tidligere i høst. Med god grunn krass i tonen. Og ja – Isak lever på en tid og et sted i historien hvor det finnes både kjønnsnøytral ekteskapslov, lovfestet vern mot diskriminering og en flunkende ny liturgi for kirkelig vielse. Men, som vi kjenner så tydelig på, sammen med ham – er det ikke bare-bare å skulle komme ut som homo, likevel.

Mens hooking med en jente foregår åpent og uhemmet ute på dansegulvet, skjer kyss med en gutt vaktsomt ute av syne for andres blikk. Isaks skrekkslagne uttrykk når han og Even, halvveis inne i sitt første kyss, plutselig hører det slamre i en dør, sier sitt.

Hvorfor denne frykten, i 2016?

Grunnleggende annerledes

Isak møter forventninger om å skulle komme ut – være åpen, modig og ærlig; stå frem som en del av en seksuell minoritet. Det er krevende forventninger for en gutt som helst vil fortsette å være den han er: en av gutta. Uansett hvem han skulle forelske seg i.

Vi lever i en kultur der det å være homo – eller lesbisk, bifil, skeiv – blir sett på som noe grunnleggende annerledes. En seksuell «legning» eller orientering; en del av en personlig identitet og en gruppeidentitet.

Men det har ikke alltid vært sånn. Ebbe Hertzberg, professor ved Universitetet i Kristiania, kan sies å være den første i Norge som sto frem med en homofil identitet. Han ble på 1880-tallet utsatt for pengeutpressing av unge menn som hevdet å ha hatt seksuelle forhold til ham, og oppsøkte til sitt forsvar en tysk psykiater som gav ham diagnosen «kontrær seksualfølelse».

Å se på homoseksualitet som noe iboende, en arvelig egenskap, var noe helt nytt; tidligere var det blitt ansett som en praksis hvem som helst kunne henfalle til. Den nye forståelsen av homoseksualitet vant imidlertid frem, og ble tatt aktivt i bruk av den norske homobevegelsen, som organiserte seg fra 1950. De appellerte til medlidenhet fremfor fordømmelse, for folk burde ikke straffes for noe de ikke kunne noe for. Det var et argument som gradvis fikk gehør, og i 1972 ble sex mellom menn avkriminalisert i Norge.

Ord og uttrykk gjennom historien

Opp gjennom historien finnes det en rekke begreper som er blitt brukt for å beskrive de vi i dag gjerne omtaler som lhbt-personer, eller skeive. Ordene, og bruken av dem, kan fortelle oss mye om hvordan homoseksualitet er blitt forstått til ulike tider.

soper-5.jpg

Fra middelalderen kjenner vi ragr, et grovt fornærmende uttrykk som ble brukt for beskylde en mann for å være feminin. Når Isak bruker begrepet homo-homo beskriver han et spekter av ulike måter det går an å være homo på; beslektede uttrykk er skrulle og fjolle.

Ord som sodomitt og pederast viser til en utøver av bestemte typer seksuell aktivitet, men sier ikke noe om vedkommendes personlige egenskaper. Tvitulling og båing reflekterer en forståelse av at det finnes personer med både mannlige og kvinnelige trekk; en kjønnslig mellomkategori.

I Romanifolkets ordbok (1993) finner vi ordet gavo mors, sammensatt av ordene mann og kar, som kan oversettes til homoseksuell. På samisk finnes ordet bonju – skrå, skeiv – som de siste årene er blitt tatt i bruk for å beskrive en skeiv identitet.

Eksempler på andre ord som har vært i bruk er uranist, svansenspiller, quindsk, bakstreber, soper, kvinskvins, flatkuse, sapphist, tante og dilldallmann.

En del av vår felles historie

Skeivt arkiv er fra 2016 fast etablert som det nasjonale arkivet og kunnskapssenteret for skeiv historie. Oppdraget er å samle inn, bevare og formidle denne historien. Materialet som samles inn er alt fra arkiver fra organisasjoner og privatpersoner, til bøker og tidsskrifter, fotografier, brev og dagbøker, film, lydopptak og muntlige livsminnefortellinger.

Arbeidet foregår på tre plan:

1. Dokumentere brudd på normene for kjønn og seksualitet gjennom tidene.
2. Samle kunnskap om de som begikk disse normbruddene.
3. Samfunnets reaksjoner.

For skeiv historie er ikke bare historien til en minoritetsgruppe, det er også historien om store kulturelle endringer i det norske samfunnet i vår nære fortid.

Høstens sesong av Skam har engasjert og rørt både unge og eldre. Aldri før har et romantisk forhold mellom to unge av samme kjønn blitt vist på denne måten på norsk tv.

Med Jonas sin avbalanserte og uberørte respons er også presentasjonen av komme ut-prosesser løftet et skritt videre. 2016 har definitivt skrevet seg inn som et merkeår i den norske skeive historien.