Frieles arkiv i Norges dokumentarv

2. desember 2014 ble Karen-Christine Frieles arkiv innlemmet i listen Norges dokumentarv, som er den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register. En del av juryens begrunnelse var at "arkivet etter Karen-Christine Friele er ei viktig kjelde til den norske homorørslas historie". Frieles arkiv er det 4. arkivet ved Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen som er inkludert i denne listen. Les mer om de andre på Spesialsamlingenes hjemmeside.

Karen-Christine Frieles arkiv

I sin selvbiografi forteller Karen-Christine Friele om at hun på begynnelsen av 1960-tallet satt på en benk i Studenterlunden hver lørdag på utkikk etter andre homofile. Hun forteller om sin første kontakt med Det norske forbundet av 1948 og hvordan det nærmest opererte som en konspiratorisk undergrunnsorganisasjon. Over 50 år senere er Friele slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og kåret til den fjerde mest betydningsfulle nordmannen i det 20. århundre; hun har status som den store lederfiguren i norsk homobevegelse. Frieles arkiv forteller historien om hennes aktivistliv, men peker også langt utover dette: Det gir oss historien om homobevegelsens kamp mot straff, diagnose og diskriminering, og om homoseksualitetens bevegelse fra marginene av samfunnet og inn i det offisielle Norges varme. Det forteller i videre forstand historien om de store endringene i synet på kjønn og seksualitet i det norske samfunnet på andre halvdel av 1900-tallet.

Karen-Christine Frieles arkiv omfatter ca 15 hyllemeter og inneholder dokumenter fra 1932 til 2012. Materialet er hovedsaklig fra 1950 og framover. Arkivet ble gitt som gave til Skeivt arkiv, Universitetsbiblioteket i Bergen i 2013 og oppbevares i magasinet til Avdeling for spesialsamlinger. Karen-Christine Frieles arkiv er et unikt homohistorisk arkiv i nasjonal, men også i internasjonal, sammenheng.

Over 50 års homokamp

Den moderne homo-organiseringen begynte i Norge rundt 1950, og i denne historien spiller organisasjonen Det norske forbundet av 1948 (DNF-48) en stor rolle. Organisasjonen var med på å kjempe fram borgerrettigheter og økt synlighet, men bidro også til å skape møtesteder og sosiale arenaer. Karen-Christine «Kim» Friele ble en av nøkkelpersonene i denne organisasjonen. Våren 1963 ble hun aktiv i Det Norske Forbundet av 1948. I årene 1967–1971 var hun leder, og i tidsrommet 1971-1989 organisasjonens generalsekretær. I årene 1989-2005 var Friele statsstipendiat, med likestilling for homofile og lesbiske som arbeidsfelt. Hun bygde i løpet av årene i organisasjonslivet opp et betydelig privat arkiv, som hun i årene etterpå har brukt som grunnlag for flere bøker og en rekke artikler og foredrag. Dette er det største personarkivet i Norge om temaet homofili og homokamp.

Mot straff, diagnose og diskriminering

Karen-Christine Friele har vært med på å legge premissene for den norske homobevegelsen og hvilke saker DNF-48 skal fokusere på. I årene 1968-1972 arbeidet hun for å få fjernet straffeforbudet mot sex mellom menn (Straffelovens § 213, opphevet 1972), for at Norsk Psykiatrisk Forening skulle fjerne homofili som diagnose ”mental forstyrrelse” (fjernet i 1977), for at seksuell orientering skulle omfattes av Straffelovens §§ 135a/349a, (antidiskrimineringsloven, vedtatt 1981). Hun engasjerte seg i tillegg i en rekke andre saker, fra dem som gjaldt allmenne samfunnsforhold til konkrete enkeltsaker. Som arkivet viser, har Friele vært en svært synlig figur i norske medier siden hun ble den første i Norge til å stå fram som homofil i nasjonale medier i 1968. Hun har siden det vært flittig sitert, avbildet og omtalt i landets mediekanaler. Hun har utgitt fem bøker og har i flere tiår vært en aktiv lobbyist. Friele ble i 1978 tildelt Fritt Ords Pris.

Gjennom Frieles arkiv får vi sjansen til å se verden gjennom blikket til Norges fremste homoaktivist, og arkivet speiler mer enn 50 år av norsk kulturhistorie. Arkivet er en av de viktigste kildene til kunnskap om norsk homoorganisering og homopolitikk. Arkivet gir innsikt i oppbyggingen av en sosial bevegelse, i politiske prosesser og lobbyvirksomhet, i motstandere og støttespillere, i selvforståelser og identitetsbygging, og det gir glimt inn i individuelle skeive liv så vel som i de ulike skeive kulturene som ble utviklet i denne perioden.