Fullt hus og sterke ord

Skeivt arkiv markerte sitt tiårsjubileum med brask og bram i Universitetets Storsal i Bergen. Over 150 gjester var samlet for å feire arkivets arbeid med å dokumentere og synliggjøre skeiv historie i Norge. På gjestelisten sto alt fra forskere og studenter til aktivister og statsråder.

Homokoret Rainbros åpnet det hele med kraft og glød, før Line Førre Grønstad, faglig leder for arkivet, ønsket velkommen.

Riksarkivar Inga Bolstad uttrykte stolthet og understreket arkivets betydning:

– Et tiår høres kanskje ikke så lenge ut når vi snakker om arkiver, for vi pleier å tenke i århundrer. Men i samfunnsutviklingens lys er dette et tiår som har gjort forskjell. Og ikke bare en forskjell i arkivsammenheng, men en forskjell i livene til mennesker, sa Bolstad.

Hun trakk frem at historien ikke alltid er nøytral og at det krever mot og innsikt å gjøre historiefortellingen mer sann. Her har Skeivt arkiv vært en pioner, mente hun. Som Riksarkivar uttrykte hun sin støtte til Skeivt arkiv.  

Kampen og kjærligheten

Generalsekretær i Skeiv Verden, Hanne Lyseth, tok et oppgjør med påstanden om at det «plutselig» har blitt mange skeive:

– Vi vet at det ikke stemmer, og at både transpersoner og andre grupper i den skeive storfamilien har eksistert så lenge det var gått mennesker på jorda. 

De siste ti årene har Skeivt arkiv gjort noe med dette. Gjennom arkivet får den skeive storfamilien i Norge dokumentert at vi har eksistert i svært lang tid, og at kampen for våre rettigheter har vært lang og tidvis smertefull, sa hun.

Rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, uttrykte universitetets stolthet over å huse arkivet:

– For universitetet er et stort privilegium at vi i ti år har kunnet huse dette viktige arbeidet. Og med de internasjonale vindene som blåser nå, særlig også mot forskning og universitetene, er vi ekstra stolte i år over å kunne huse dette arkivet, sa hun.

Takk til ildsjeler

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery takket spesielt professor Tone Hellesund for alt hun gjorde for at Skeivt arkiv skulle bli opprettet:

– Du tok initiativ til Skeivt arkiv, tente en ild og fikk flere med. Som Kim Friele, som fulgte med ved å gi hele sitt omfattende private arkiv i gave som en grunnstein til arkivet.  

– Tone, du skal også ha takk for å bidra til at skeivt arkiv hele veien har tenkt og fortsatt tenker bredt og stort og folkelig, vil jeg si, i arbeidet med å ta vare på det som har vært en blindsone i norsk historie.  

– Her har dere hele tiden vært opptatt av å dokumentere enda mer enn hendelser og stemmer fra urett, barrikader og rettighetskamp. Vi må også finne hverdagshistoriene om det skeive livet. Det positive. Kjærlighet i alle slags former i alle slags tider. Solidaritet, samhold og kameratskap. Erfaringer på godt og vondt. Gjort av alle slags mennesker i det stille, ofte. 

Arkivforbundets Kjetil Landrog mente Skeivt arkiv har gjort en forskjell. 

– Skeivt Arkiv har bidratt til at det i hele landet også er en større interesse i forhold til skeive. Blant annet så er det jo slik at bevaringsplaner som nå gjøres innenfor privatarkiv i fylker eller fra arkivverket, har et perspektiv på skeive enda mer enn tidligere. 

Etter et svært underholdende kåseri ved Linda Eide, var professor Tone Hellesund kanskje like underholdende i sin oversikt over skeiv historie fra slutten av 1800-tallet til 50-tallet da norsk skeiv aktivisme begynte å spire.  

Studentene og historien

Tre tidligere masterstudenter fortalte om hvordan Skeivt arkiv hadde preget arbeidet deres. Emilie Lekve beskrev hvordan uventede kilder åpnet nye perspektiver:

– Siden det er så mye materiale, kommer man over ting som man ikke engang visste man leter etter, man ser på ting man ikke nødvendigvis trodde skulle være interessant, og så plutselig leder det deg inn i et annet sidespor som kanskje forandrer alt for deg. 

Janny Sjåholm, som skrev om politikk og skeive rettigheter, trakk frem det faglige miljøet og støtten fra arkivet.

– (...) det var veldig hjelpsomt for meg å ha kontakt med Skeivt arkiv, både på grunn av kilde tilgang, men også det faglige miljøet. De hjalp meg blant annet med å identifisere forskningshull. Og da var jo den politiske utviklingen over tid et sånt hull som jeg fant. 

Birger Berge, som senere jobbet ved arkivet, minnet om at rettigheter ikke er en selvfølge:

– Historien viser at rettigheter kan tas fra oss. Derfor må vi holde kunnskapen levende – spesielt her på universitetet.

En gul mappe

Til slutt delte Leif Pareli, tidligere aktivist og arkivdonor, sin personlige historie. Han løftet frem en gul mappe med 160 sider om eksklusjonssaken i 1978:

– (her) ligger det altså 160 sider som er altså stappfulle med mye av det mest dramatiske og spennende som har hendt i mitt liv. Og slik vet jeg at det også er for veldig mange av de andre som var med på den tiden, både i det som skjedde og det arbeidet som da ble gjort. Der er det hendelser og opprop og løpesedler, avisklipp og drama, inkludert politi og namnsrett og mye annet.