Rapport: Skeivt kulturår 2022.

Sammen med Nasjonalmuseet og Nasjonalbiblioteket initierte Skeivt arkiv Skeivt kulturår 2022. Gjennom hele året har det blitt markert at det er 50 år siden avkriminaliseringen av sex mellom menn i Norge, med bakgrunn i at straffelovens §213 ble opphevet 21. april 1972.

Historisk

Kultur- og formidlingsinstitusjoner over hele landet var oppfordret til å delta i markeringen. Gjennom et historisk antall arrangementer, publikasjoner, formidling av historie, kunstuttrykk og utstillinger har året bidratt til å løfte perspektiver, bevissthet og forståelse for vår felles skeive historie. Samtidig har det blitt gitt rom for stemmer, uttrykk og fortellinger som tidligere har vært fortiet, ukjent, undertrykt eller ikke oppdaget.

Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen har satset stort på kulturåret. Gjennom Skeivt arkiv og flere sterke fagmiljøer, har UiB en viktig rolle i forvaltningen av landets skeive historie og stor relevans for vår egen samtid. Til å gjennomføre kulturåret ble det ved UiB opprettet en styringsgruppe og en prosjektgruppe. Oppgaven var å planlegge, organisere og gjennomføre Skeivt kulturår. Se vedlagt oppnevningsbrev. Styringsgruppen består av vitenskapelige ansatte ved UiB, den ledes av viserektor Benedicte Carlsen. Prosjektgruppen ledes av Bjørn André Widvey, Skeivt arkiv.

Denne rapporten er en oversikt over hvordan Skeivt arkiv har jobbet måned for måned gjennom kulturåret 2022.

skjermbilde_2023-02-03_kl._12.34.05.png

JANUAR

Skeivt arkiv har produsert en videoserie om norsk skeiv historie i anledning året. Den første episoden «Skeiv historie: Kampen mot diagnosene» ble publisert 10. januar. Dette er historien om de psykiatriske diagnosene for skeiv seksualitet som ble laget på 1800-tallet. Manus og presentasjon ved Bastian Danielsen. I den andre episoden, «Da sex mellom kvinner havnet i Høyesterett», forteller Tonje Louise Skjoldhammer om da en kvinne og hennes to tjenestejenter sto tiltalt for å ha hatt sex med hverandre på 1800-tallet. Episoden ble publisert 23. januar. Alle videoene er produsert og klippet av Jo Hjelle.

Januar besto ellers av diverse møter, presentasjoner, henvendelser og aktiviteter. I starten av måneden var vi blant annet i møte med Trine Rogg Korsvik i Kilden Kjønnsforskning. Anledningen var en artikkelserie på kvinnehistorie.no, som ble publisert i løpet av året. Runar Jordåen kom med tips til historiske perspektiver og materiale som kunne brukes.

Ved semesterstart holdt Danielsen presentasjoner for studenter ved Universitet i Bergen, i forbindelse med oppstarten av det nye emnet «Seksuell helse og mangfold» på medisinstudiet. Her holdt han 27. januar en presentasjon om skeiv historie og Skeivt arkiv. Samme presentasjon holdt han også for kulturvitenskapsstudenter 30. januar.

Bjørn André Widvey ble intervjuet i forbindelse med en artikkel om kulturåret, som ble publisert på nrk.no 13. januar. Aftenposten Historie publiserte også Widvey sin artikkel «Pride i Norge» i Aftenposten Historie (nr. 1 2022). Denne er en del av en serie på tre artikler i magasinet som omhandler skeiv historie, og er skrevet av ansatte ved Skeivt arkiv. 22. januar deltok også Widvey i en samtale på Litteraturhuset i Oslo med temaet «Trenger vi skeiv kultur?». Siri Lindstad ledet samtalen.

28. januar var det innspillsmøte med Regnbuedagene i Bergen. Ulike organisasjoner, kulturinstitusjoner og samarbeidspartnere var invitert for å se på muligheter for samarbeid i Bergen om gjennomføring av Skeivt kulturår. Widvey innledet møtet og presenterte kulturåret.

FEBRUAR

Februar besto av to større arrangementer i samarbeid med Nasjonalbiblioteket. 3. februar åpnet utstillingen «Stolthet og fordom». Utstillingen er den største om skeiv norsk kulturhistorie noensinne, kurator var Bjørn Hatterud. «Stolthet og fordom» gir ulike innganger til å forstå hvordan det norske samfunnet har forholdt seg til skeiv kjærlighet, og hvordan holdninger har utviklet og endret seg. Jordåen satt i referansegruppen for arbeidet med utstillingen, og Skeivt arkiv har ellers vært en stor bidragsyter. 

Sammen med Nasjonalbiblioteket arrangerte vi også 15. februar fagseminaret «Kilder til skeiv historie». Widvey innledet seminaret. Forskningsbibliotekar Yngvil Beyer presenterte Nasjonalbibliotekets arbeid med å tilgjengeliggjøre kilder fra samlingen. Jordåen presenterte også utgivelsen «De har brudt isen her i Norden»: Brev til Poul Andræ 1892-1912. Boken inneholder brev fra rettshistorikeren og politikeren Ebbe Hertzberg til den danske juristen Poul Andræ. Boken inneholder også forklarende fotnoter og en historisk innledning, skrevet av Jordåen. Seminaret ble avsluttet med en samtale mellom Jordåen og Tone Hellesund (Professor, kulturvitenskap).

I februar publiserte vi tre nye episoder av videoserien om norsk skeiv historie. 4. februar publiserte vi både episode 3 og 4: «Skeive Berlin på 1920-tallet» og «‘The Norwegian Family’ ble offer for aids før noen visste om det nye viruset». I episode 3 forteller Jordåen om 1920-tallets Berlin der ideer og tanker om likekjønnet seksualitet vokste frem. I episode 4 forteller Widvey om da HIV-viruset kom til Norge på 80-tallet, men senere forskning avdekket at viruset allerede hadde rammet en norsk familie tjue år tidligere. I episode 5, «Var sex mellom kvinner forbudt?», forteller Skjoldhammer om synet på sex mellom kvinner, med utgangspunkt i rettssaker fra 1800-tallet. Episoden ble publisert 15. februar.

3. februar publiserte Bergens Tidende en stor artikkel om Skeivt kulturår 2022. I forbindelse med denne ble Widvey intervjuet om målene for året og hvorfor en slik markering av skeiv historie og kultur er viktig. 13. februar deltok også Widvey i Helgemorgen på NRK. Her deltok han i en sekvens om representasjon av skeiv kjønnsidentitet i fantasy med tegneserieskaper Cha Sandmæl og tegneserieredaktør Tonje Tornes.

Andre del av artikkelserien i Aftenposten Historie kom på trykk i februarutgaven av magasinet (nr. 2 2022). I «Strengt fortroligt» skriver Heidi Rohde Rafto historien rundt skeive tidsskrift og hvordan disse var, og fortsatt er, viktige i kampen for like rettigheter og mot diskriminering.

Derek Sargent og Jess Miley sin utstilling «The Grave Project (Skeiv Norge)» åpnet på Isotop fellesatelier i Bergen 24. februar. Med utgangspunkt i gravplasser, utforsker kunstnerne her historiske individer som har hatt innvirkning på skeiv- og ikke-normativ kultur. Jordåen og Danielsen fra Skeivt arkiv har bidratt med veiledning i prosjektet.

I februar hadde vi også et første møte med Arkiv i Nordland, i forbindelse med oppstarten av deres prosjekt om skeiv historie innsamling i landsdelen.

MARS

«Skeiv kjærleik under nazismen», ble publisert i Aftenposten Historie. I denne artikkelen utforsker Jordåen vilkårene for skeiv kjærlighet i Norge under andre verdenskrig. Widvey skrev om samme tematikk i en utgave av Lokalhistorisk magasin, utgitt i mars. I «Tyskerne var de beste elskerne!» tar Widvey utgangspunkt i intervjuer og andre kilder om norske menn som inngikk romantiske og seksuelle relasjoner med tyske menn under okkupasjonen i Norge.

Mars besto også av deltakelse på en rekke arrangementer knyttet til markeringen av Skeivt kulturår. 4. mars inviterte Oslo Pride til seminar om skeiv kultur, mangfold, inkludering og representasjon i kunst- og kulturfeltet. Programmet besto blant annet av panelsamtaler og kunstneriske innslag, som konsert med Frida Marida. Sammen med representanter fra Kultur og likestillingsdepartementet, Nasjonalmuseet, Nasjonalbiblioteket og Blikk, deltok Widvey i en samtale med temaet «Hvorfor er det viktig å markere Skeivt kulturår?». Widvey presenterte også Skeivt arkiv og UiB sine ulike prosjekter under kulturåret. 8. mars holdt også Widvey en presentasjon, om Skeivt kulturår og skeiv litteratur, på Sølvberget kulturhus i Stavanger.

16. mars deltok Jordåen på arrangementet «Skeiv i fagbevegelsen og arbeidslivet – da og nå», i regi av LO og Arbeidermuseet. Jordåen ga en historisk innledning til det politiske synet på skeive i arbeiderbevegelsen.

24. mars inviterte Skeivt arkiv i samarbeid med Wikimedia til samtale om hvordan arkiv- og, kulturinstitusjoner og Wikimedia kan synliggjøre og formidle skeiv historie. I panelet satt Jordåen sammen med representanter fra Garmeres og Norsk lokalhistorisk institutt ved Nasjonalbiblioteket. I forbindelse med dette samarbeidet har vi også gjennomført omvisninger på arkivet.

24. mars holdt kunstner Nayara Leite zine-workshop. Fanziner – eller ziner – har historisk sett vært sentrale i skeive miljøer i fravær av formelle utgivelser av skeive magasiner og tidsskrifter. På workshopen bidro Skeivt arkiv med digitalisert materiale som ble brukt under arrangementet, og Danielsen presenterte Skeivt arkiv, og betydningen egne tidsskrift har hatt for den skeive bevegelsen.

På Troldhaugen 27. mars framførte Eldrid Gorset «Menneskerøysta» av Poulenc. Oppsetningen var en del av KODE sin markering av Skeivt kulturår, hvor de vektlegger å utforske musikk av normbrytende komponister gjennom tidene. Widvey innledet arrangementet og snakket om Skeivt kulturår.

Gjennom måneden publiserte vi tre episoder i videoserien om skeiv historie. 3. mars «Norsk aktivisme, inspirert av tyske teorier», om Alf Martin Jæger, som skrev om homoseksualitet i Nord-Troms på starten av 1900-tallet. I «Kampen mot paragrafen, 1950-1972» får vi høre om aktivismen og aktivistene som kjempet mot straffelovens §213. Manus og presentasjon av begge disse ved Jordåen. I episode 9, «Romantiske vennskap og peppermøer», forteller Hellesund om hvordan kvinner som valgte å leve med andre kvinner – såkalte «peppermøer» - ikke ble oppfattet som homoseksuelle.

30. mars arrangerte Danielsen byvandring for kulturvitenskapstudenter om det skeive Bergen sammen med professor Christopher John Harris. Ellers var mars fylt med møter med Nasjonalmuseet, der vi kom med innspill til hva de kunne gjøre i forbindelse med kulturåret.

Tonje Paulsen ble ansatt i stillingen som prosjektleder for utstillingen «Decriminalizing History». Utstillingen, kuratert av David Carillo-Rangel, er Universitetsbiblioteket i Bergen sitt bidrag til kulturåret. Utstillingen vises i perioden 1. september 2022, til 1. januar 2023. Utstillingen er satt sammen av materiale fra spesialsamlingene ved UiB.

I midten av måneden ble det også publisert en stor artikkel om kulturåret med tekst og video fra arkivet, på den norske ambassaden i London sine nettsider om norsk kultur.

microsoftteams-image_31.png

APRIL

April besto av mange større arrangementer.

20. april arrangerte Nasjonalbiblioteket et fagseminar som belyste tidsskriftenes rolle i den skeive bevegelsen. Gjennom foredrag og panelsamtale, ble det utforsket hvordan homoseksualitet ble framstilt i norske tidsskrifter. I fagseminaret ble det også lagt særlig vekt på skeive tidsskrifter, der formen ofte varierer mellom opplysning, diskresjon og overskridelse. På programmet deltok Siv Taule fra Skeivt arkiv, hun presenterte sin masteroppgave «Støtt de lesbiske i Kina og Albania!». Den tar for seg lesbiskfeministiske tidsskrifter i perioden 1970-1980.

21. april, 50 årsdagen for avskaffelsen av §213, markerte vi med et storslått arrangement i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og Nasjonalmuseet.

Dagen startet med heising av regnbueflagget utenfor Eidsvollsbygningen. Videre fortsatte den offisielle markeringen på Nasjonalbiblioteket i Oslo, med arrangementet «Kriminell kjærlighet – Kampen mot paragraf 213». Programmet besto av en rekke ulike kunstneriske og kulturelle innslag, der vi også tok oss tid til å ta et dypdykk i historien og se på veien som ledet til avskaffelsen, samt et blikk på dagens samfunn: hvordan det står til juridisk og samfunnsmessig i 2022.

Mellom innslag som taler fra Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen, utdrag fra teaterstykket «Vi er alle vitner nå», og opptreden fra Oslo Fagottkor og O’waackers! var det innslag som tok for seg historiske perspektiver og dagsaktuelle problemstillinger for den skeive bevegelsen. Her bidro flere fra Skeivt arkiv. Blant annet fortalte Jordåen historien om §213 sammen med Hellesund og Skjoldhammer under bolken «Skeiv historie: Mellom dødsstraff og stilltiende aksept».

Widvey var moderator for en samtale mellom Vigdis Bunkholdt, Gerd Brantenberg, Trond Indahl og Anette Trettebergstuen. Temaet var «Kampen mot §213». Jordåen formidlet, med utgangspunkt i historien om Ebbe Hertzberg, skeiv historie rundt år 1900, sammen med Ketil Slagstad ved UiO. Med dette utgangspunktet diskuterte Jordåen og Slagstad samspillet mellom psykiatri, medisin, sexologi og aktivisme på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, samt hvordan disse diskusjonene formet et moderne syn på kjønn og seksualitet.

21. april på Nasjonalbiblioteket undertegnet også fungerende faglig leder for Skeivt arkiv, Heidi Rohde Rafto, og riksarkivar Inga Bolstad en kontrakt om at Skeivt arkiv får tilgang til alt materialet Arkivverket har digitalisert i forbindelse med Skeivt kulturår.

Dette er et resultat av en grundig gjennomgang foretatt av Riksarkivets og statsarkivenes samlinger ledet av Vigdis Stensby.

I denne prosessen har også Skeivt arkiv deltatt i møter og gitt råd bl.a. om klausulering. Resultatet er at en stor del av Arkivverkets relevante arkiver nå er tilgjengelig på Digitalarkivet.

Den 26. april var Christiekonferansen i Bergen. Konferansen har som mål å være en møteplass for beslutningstakere og nøkkelpersoner innenfor akademia, nærings-, kultur-, og samfunnsliv. I anledning kulturåret var temaet for konferansen «Skeiv identitet som politisk valuta». Norman Anderssen, Dekan, professor i sosialpsykologi ledet programkomiteen, hvor også Randi Gressgård, professor ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, var sentral.

På konferansen ble det blant annet diskutert hvilke erfaringer samfunns-, kultur- og næringsliv i Norge har med LHBT+ politikk, og om det er samsvar mellom profilering og praksis. Tendenser til rosavasking ble også problematisert. Et polarisert debattklima ble diskutert, særlig internasjonalt, men også hvilket ansvar Norge kan ha i verden.

Kommunikasjonsmålene for Christiekonferansen 2022 var følgende: Sette agenda, synliggjøre Christiekonferansen for målgrupper andre steder i Norge fylle aulaen fysisk og få nye målgrupper til å melde seg på digitalt.

Kommunikasjonsavdelingen jobbet med deling av arrangement på Twitter, LinkedIn og Facebook. De produserte og pressemeldinger og invitasjoner.  Det ble også laget en reklamefilm for konferansen: https://fb.watch/gW_Zhra2d-/

Christiekonferansen ble fulltegnet og aulaen fylt opp, mange deltok også digitalt.

Sammen med Human-Etisk Forbund og BIFF, presenterte Skeivt arkiv 27. april, «Den hemmelige klubben». Filmen er en dokumentar som skildrer sentrale personer i oppstarten av den norske og skandinaviske skeive bevegelsen. Regissør Kenneth Elvebakk tar utgangspunkt i personer som blant annet startet opp Det norske forbund av 1948 (DNF-48) – den første norske foreningen for homofile – og utforsker hvordan det var å være ung homofil den gang det var kriminelt å være homoseksuell i Norge. Filmen ble innledet av Elvebakk. Senere var det panelsamtale om skeiv historie med Elvebakk, Hellesund og Jens Kihl fra Bergens Tidende, med påfølgende fest på Kulturhuset i Bergen.

Den 1. april var vi også til stede på åpningen av «Det skeive blikket» på KODE. I forbindelse med utstillingen, har Skeivt arkiv vært i tett dialog med KODE og fungert som en ressurs og sparringspartner i startfasen og planleggingen av prosjektet. Kuratorer for utstillingen er Mathias Skaset og Bjørn Hatterud, og utforsker skeive sider av KODE sine samlinger.

I april sendte TV-Norge serien «UT». Her forteller 50 norske skeive om sine minner og sine historier. Skeivt arkiv har levert store mengder informasjon, videoer og lydklipp til produksjonen av serien. Skeivt arkiv bidro også med hjelp til research i forbindelse med den store artikkelen «Kjærlighetskampen» som ble publisert i Klassekampen 13. april.

I slutten av april deltok Jordåen på et møte for ansatte på Polarmuseet i Tromsø i forbindelse med utstillingen «Polarhistorie på skeiva», som åpnet i oktober. I dette arbeidet har Jordåen sittet i referansegruppen, og fungert som fagekspertise på skeiv historie.

ask22_illustrasjon_1_1920x10802x-100.jpg

MAI

I forbindelse med Skeivt kulturår arrangerer Faglig forum og Skeivt arkiv en frokostmøteserie med temaet «Skeiv folkehelse» på Alrek helseklynge. Det første møtet var 3. mai, og handlet om skeive levekår. På møtet ble det tatt utgangspunkt i forskningsmessige funn som viser at LGBT+-personer skiller seg ut fra den øvrige befolkningen ved dårligere levekår knyttet til psykisk helse, livstilfredshet, og erfaringer med diskriminering. Deltakere var Norman Anderssen (UiB) og Kirsti Malterud (UiB), sammen med Isak Bradley (PKI).

De bidro med presentasjoner, samtale og refleksjon rundt levekårene til LGBT+-personer og den historiske utviklingen fra tidligere levekårsundersøkelser. Møtet ble ledet av Widvey fra Skeivt arkiv, og flere andre ansatte i Skeivt arkiv har vært sentrale i planleggingen av møteserien.

Den 10. mai deltok vi på Haugesundskonferansen sammen med Bergens Sjøfartsmuseum. Vi har i hele 2022 hatt et omfattende samarbeid med museet, i forbindelse med utstillingen deres «Skeive sjøfolk». Haugesundskonferansen tar opp aktuelle tema i den maritime politikken og kulturen. Sammen med representanter fra Bergens Sjøfartsmuseum deltok Widvey i paneldebatt om temaet «Skeivhet til sjøs 1950-1980». Hjelle i Skeivt arkiv har også levert videoklipp fra livsminnesamlingen til bruk av Bergens Sjøfartsmuseum under konferansen.

I kulturåret har Interkulturelt museum, Pride Art og Skeive kunstnere (SKOS) gått sammen om utstillingen «Grenseløs». I «Grenseløs» gjorde 15 ulike skeive organisasjoner en utstilling på hver sin fengselscelle i lokalene til Oslo interkulturelle museum. Organisasjonene som stilte ut var FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Lesber i Dagslys (LeDa), Regnbuefamilier, Familienettverket, Pust ut, Garmeres, Skeiv Ungdom, HIV Norge, Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens (PKI), Salam, Helseutvalget, Skeiv Verden, SLM Oslo, Åpen kirkegruppe, og Skeivt Kristent Nettverk. Skeivt arkiv har fungert som en ressurs i arbeidet med utstillingen, og bidratt med blant annet informasjon, bilder og annet materiale. Den 20. mai var det utstillingsåpning, med tale fra byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo, Rina Mariann Hansen; og konsert med Kiné Karborg.

I forbindelse med det tidligere nevnte samarbeidet med Arkiv i Nordland, holdt Widvey en digital workshop om livsminneprosjektet til Skeivt arkiv og intervjuteknikk i starten av mai. Arkiv i Nordland har nå startet sin egen innsamling av skeiv historie i Nordland. I mai har vi også gjennomført et møte med Grinimuseet i Akershus, som i forbindelse med kulturåret, har ønsket å starte opp arbeidet med et prosjekt som skal ta for seg skeive under nazismen.

I 2020 fylte Foreningen FRI 70 år. På grunn av koronapandemien måtte feiringen utsettes, og den 20. mai ble vi derfor invitert på bursdagsfestival i Oslo, som markerte FRI sin 70+2 årsdag. Skeivt arkiv fikk mange gode ord og omtaler for jobben vi gjør fra forskjellige talere denne kvelden.

Mai besto også av Widvey sin presentasjon og foredrag om Pride-feiringens historie i Norge for lærere i Osloskolen, og deltakelse på programlanseringen til Kortfilmfestivalen i Grimstad. I år viste festivalen flere skeive filmer i sitt retrospektive program.

terror.jpg

JUNI

Juni er Pride-måneden, og derfor ekstra mye som skjedde. I Bergen ble det feiret med de syv dager lange Regnbuedagene. Den offisielle åpningen av uken skjedde på Den Nationale Scene (DNS) 3. juni. Her bidro Skeivt arkiv med bilder og annet materiale. Åpningen var et samarbeid mellom Regnbuedagene, DNS og Festspillene i Bergen.

På åpningsdagen av Regnbuedagene, åpnet også utstillingen «Skeive kulturår» på Universitetsmuseet i Bergen. Utstillingen består blant annet av materiale fra Skeivt arkiv og museets egne samlinger, og er Universitetet i Bergen sin egen utstilling i kulturåret.

«Skeive kulturår» presenterer forskning på samspillet mellom levd liv; og kulturens normer, lover og regler; og viser mange ulike innganger til spørsmål om hva som defineres som skeivt, og hvem som har makten til å definere dette. Antall besøkende på museet 3.juni – 22.november, har vært 37 302. Så langt har det vært 3 påmeldte skoleklasser for arrangement i forbindelse med utstillingen.

Gruppen for arrangement og undervisning jobber videre med å få ut informasjon, de har endret navn på opplegget tre ganger for å synliggjøre det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Det vil bli sendt ut ny invitasjon til skolene i desember 2022. Målet er å holde undervisningen for en skoleklasse i uken i utstillingsperioden.

Presseoppslag: På Høyden 1.6.22 –Det blir en gøy feiring og starten på Regnbuedagene!

NRK Vestland morgensending (radio) 2.6.22

Khrono 4.6.22 - «Det er viktig at man ikke bare henger opp Pride-flagg: Norsk homohistorie på Universitetsmuseet i Bergen.

BA 4.6.22:  - Aldri sett dette før

Bergen Student-TV: 6.6.22: Å høre historiene som har blitt skjult så lenge, er ganske viktig

NRK Vestland 18.6.22 - Gjenstanden ble registrert som en nagle: – Kan diskuteres om det er rett.

Utstillingen skal stå til mai 2023.

9. juni åpnet Pridepark på USF Verftet. Programmet besto av en variasjon av festlige og faglige innslag, samt stands inne på området. UiB sin stand ble bemannet av studenter, med materiale fra Skeivt arkiv. Widvey medvirket også i programmet som ordstyrer for en samtale om det skeive arbeidslivet. Samtalen var mellom Gry Haugsbakken (statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet), Helene Frihammer (regiondirektør for NHO Vestlandet), Bård Nylund (avdelingsleder i LO), og Ruth Grung (byråd for arbeid, sosial og bolig i Bergen kommune).

Regnbuedagene ble avsluttet med fest og Prideparade 11. juni. UiB sitt bidrag i paraden under parolen «Mangfold trenger tankene dine», samlet veldig mange studenter og ansatte.

Skeivt arkiv bidro også med ressurser og materiale til ulike medieoppslag under Pride.

2. juni publiserte Aftenposten en episode av podkasten «Forklart Junior», der Widvey snakket om temaet «Hvorfor feires Pride?». Litt senere i måneden gjestet Widvey også Studio 2 på NRK, der han fortalte om Pride sin historie i Norge. 

Human-Etisk Forbund ga ut en kjærlighetsutgave av magasinet Fri tanke (nr. 2 2022), der et sentralt tema var avkriminaliseringen av homoseksuell kjærlighet. I forbindelse med artikkelen «Da kjærligheten vant: 50 år siden opphevelsen av ‘homoparagrafen’», ble Jordåen intervjuet for å kunne gi et historisk tilbakeblikk på tiden før, under og etter opphevelsen av §213.

15. juni ble også filmen «Kim og Wenche – retten til å elske» publisert på NRK. I forbindelse med denne har NRK vært på arkivet og gjennomført intervjuer med ansatte, men også hentet masse materiale og informasjon til prosjektet.

I juni deltok representanter fra Skeivt arkiv på to seminarer i regi av SAIH (Studentenes og Akademikernes internasjonale Hjelpefond) 20. juni ble «The Queer Library» arrangert sammen med Christian Michelsens institutt (CMI). På dette møtet diskuterte Taule (Skeivt arkiv) med Keval Harie (GALA Queer Archive), Hellesund (UiB), og Pål Louis Rasmussen (Skeiv verden Vest) viktigheten av å ta vare på skeiv historie og kunnskap, og om hvorfor dette i mange tilfeller kan være vanskelig. Møtet var del av CMI sin seminarrekke i kulturåret, som tar for seg problemstillinger rundt skeives rettigheter.

23. juni arrangerte SAIH «Archiving the criminal and deviant?» sammen med Oslo Pride. Her tok Taule fra Skeivt arkiv og Harie fra GALA Queer Archive for seg spørsmål rundt hvilken rolle skeive arkiver har, spesielt når det gjelder å motarbeide nasjonale fortellinger, som fremstiller homofili som uforenelig med nasjonaliteten; og om det er mulig å ha skeive arkiver i land hvor homofili og kjønnsmangfold fortsatt er kriminalisert. GALA Queer Archive, fra Sør-Afrika, jobber med å bevare og fremme skeiv sør-afrikansk historie. De deltok på disse arrangementene i forbindelse med et besøk til oss i Skeivt arkiv. Vi holder fortsatt kontakt med muligheten om et fremtidig samarbeid.

I forkant av utstillingen «Decriminalizing History», som åpnet 1.september, ledet Jonah Coman en digital workshop kalt «Queers make history!» 3. juni. Her hadde deltakere fra hele verden mulighet til å delta over zoom, for å lage ziner som kunne ende opp i selve utstillingen. Danielsen holdt her også en presentasjon om Skeivt arkiv, og bidro ellers med materiale til workshopen.

16. juni ble Jordåen invitert til å holde foredrag på Randsfjordmuseet, som en del av deres markering av kulturåret. Foredraget omhandlet «Skeiv kjærleik og mangfald i (lokal)historia». Ellers ble det holdt en del omvisninger på arkivet i juni. En var i sammenheng med besøket fra GALA. Ellers ble det holdt omvisning for spesialsamlingene på UiB og den Vitenskapelige Høyskolen i Bergen (VID).

I forbindelse med feiringen av Pride i Oslo, deltok representanter fra Skeivt arkiv på en rekke arrangementer. 23. juni deltok vi på «Lovlig skeivt» - en offisiell markering av Skeivt kulturår - arrangert av regjeringen og Oslo kommune. Feiringen skjedde i Oslo rådhus, med et stjernespekket program med kjente og skeive artister og kunstnere.

24. juni besøkte vi Vigelandsmuseet, og kulturårs-utstillingen deres «Parade», som er kuratert av Bjørn Hatterud og Håkon Lillegraven. Her utforskes verk som bryter med det som er typisk Vigeland. Med hjelp fra Skeivt arkiv, har Hatterud og Lillegraven benyttet seg av etablerte skeive kuratoriske metoder, eksempelvis Jack Halberstams «queer art of failure». Håpet er at skeive innfallsvinkler, med blikk for det som faller utenfor normen, kan belyse nye sider av Vigelands kunstnerskap og museets samlinger.

Vi besøkte også utstillingen «Skape(t)» på Oslo bymuseum. I «Skape(t)» utforskes Oslos skeive kunsthistorie gjennom kjente og ukjente verk, intervjuer, film og foto med aktivister og kunstnere. Pride Art, SKOKS og Sfinxa har brukt Skeivt arkiv som en ressurs i arbeidet med utstillingen, og benyttet seg av noe av vårt videomateriale.

I Oslo hadde vi og en ny visning av «Den hemmelige klubben». Etter filmen var det samtale mellom regissør Elvebakk og Jordåen, om hvordan DNF arbeidet for å fjerne §213 før 1972. Widvey holdt og en presentasjon om Pride i Norge for UDI på Helsfyr.

Tidligere i juni hadde vi hatt besøk av Silje Nordnes i forbindelse med et opptak som skulle brukes i direktesendingen av paraden i Oslo. På grunn av skytingen den 25. juni ble ikke dette sendt. Derimot fikk Skeivt arkiv, via Arkivverket, oppgaven med å ta imot og bevare minnemateriale fra åstedet. Dette er nå mottatt, og i prosess med konservering og ordning.

JULI

Ferietid, men det var likevel mange viktige ting som skjedde. 

I juli utga Oslo museum publikasjonen «Skeiv oslohistorie», her finner vi to artikler skrevet av oss i Skeivt arkiv. I «Kampen mot §213» gir Jordåen et historisk tilbakeblikk på hvordan homo bevegelsen arbeidet for avkriminalisering av homofili, og hvordan deres arbeidsmetoder endret seg gjennom 1900-tallet. Jordåen tar her også for seg hvordan det norske politiet håndhevet loven på ulike deler av 1900-tallet.

Widvey skrev om utestedet Metropol, som var et viktig tilholdssted for homofile og lesbiske i perioden 1974-1989. I artikkelen «Meter’n – Norges viktigste møteplass for skeivt uteliv», forteller Widvey om hvordan utestedet ikke bare var et sted for fest og moro, men og et rom for meningsutveksling og organisering av kampen for like rettigheter. I november inviterte også Oslo bymuseum til byhistorisk temakveld på Vigelandsmuseet. Artikkelforfatterne – deriblant Jordåen og Widvey – presenterte artiklene sine her.

Midt i fellesferien kom en gledelig beskjed fra Kultur- og likestillingsdepartementet!

Gjennom året har vi jobbet med å søke midler til et større forskningsprosjekt på den norske skeive bevegelsens historie, noe som har ført til en rekke møter og planlegging. 15. juli fikk vi beskjeden om at Kultur- og likestillingsdepartementet hadde besluttet å gi oss 1,5 millioner ekstra til forskning. Disse midlene skal kombineres med deler av Kim Frieles arv.

Kulturåret har vært en motivasjon for tildelingen av midlene, og prosjektet skal forhåpentligvis startes opp i løpet av våren 2023.

AUGUST

25. august ble avkriminaliseringen markert i Kristiansand med Skeive sørlandsdager. På programmet sto blant annet «50 år i frihet? En markering av avkriminaliseringen av homofili i Norge». Dette ble arrangert av ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, i samarbeid med FRI Agder, Senter for likestilling ved Universitetet i Agder, og Skeivt arkiv. Medvirkende på dagsprogrammet var også Widvey, som holdt et foredrag om avkriminaliseringen av §213.

Dagen etterpå var arrangementet «Møteplass for mangfold: Skeivt kulturliv», diskusjoner rundt hvilke forventninger og muligheter som finnes for skeive som skapere, utøvere og brukere av kunst og kultur. På programmet sto blant annet Anette Trettebergstuen med et innlegg om skeivt kulturliv; Widvey fra Skeivt arkiv holdt et innlegg om skeiv historie i kulturlivet; Eivind Breilid fra Balansekunst holdt et innlegg om skeiv kunst- og kulturformidling; og Carl Morten Amundsen fra Det norske teateret hold et innlegg om «for lite eller for mye skeiv?». Arrangementet ble holdt av Kilden teater og konserthus, i samarbeid med Kulturrådet.

29.-30. august ble den internasjonale tverrfaglige konferansen «Why (Queer) History Matters: The Politics of History» avholdt på UiB. Flere anerkjente internasjonale forskere og akademikere deltok på den to-dager-lange konferansen. Konferansen er organisert av sentrale akademikere på UiB, professorer fra GRIP, SKOK og AHKR. Den mest sentrale var Tone Hellesund. Hjelle produserte også videomateriale til bruk på konferansen. I etterkant er opptak av konferansen blitt publisert på Skeivt arkivs hjemmesider.

SEPTEMBER

1.september åpnet «Decriminalizing History» på Universitetsbiblioteket i Bergen. Danielsen er en av dem som har hjulpet koordinator Tonje Paulsen med å finne materiale fra spesialsamlingene sine arkiver, til den fysiske og digitale utstillingen. Utstillingen er en feiring av mangfold, men også en erklæring av skeiv frigjøring. Søkelyset er også på kamper som fremdeles pågår, eller påvirker. Flere fra Skeivt arkiv vært delaktige i arbeidet, som har vært gjennomgående i 2022.

6. september arrangerte Digilab seminar om «Kvinneelskende kvinner i digitale arkiver» på Universitetsbiblioteket. Her snakket Taule og Hellesund om hvordan de har forsket på - og arbeidet med - digitale kilder fra bla. Skeivt arkiv. Samme dag holdt også Widvey presentasjon om historien rundt cruising i Norge og i Frognerparken, på Vigelandsmuseet i Oslo.

16. september ble Skeiv lokalhistorie. Kulturhistoriske perspektiver på sammekjønnsrelasjoner og kjønnsoverskridelser lansert på Nasjonalbiblioteket.

Boka er redigert av Dag Hundstad, Marthe Glad Munch-Møller, Hellesund og Jordåen, og er en satsing fra Norsk lokalhistorisk institutt ved Nasjonalbiblioteket, i samarbeid med Skeivt arkiv. Jordåen har vært en av pådriverne for boka, og åpnet lanseringen med en innledning, der han også snakket om sitt bokkapittel som omhandler håndtering av kvinnelig likekjønnet seksualitet i et bygdesamfunn, og i psykiatrien. Lanseringsseminaret ble etterfulgt av middag for bokas forfattere.

I september var vi også i møte med LHBT-senteret i Split og Zagreb-Pride, der vi diskuterte mulighetene for et fremtidig samarbeid. Vi ansatte også Silje Teigland Røstøen i ettårig engasjement som arkivar, i forbindelse med ekstra midler vi har fått tildelt i kulturåret. Røstøen er nå i gang med viktig arbeid med å arkivere historisk materiale fra FRI.

OKTOBER

Hvert år arrangerer Anno Odalstunet og Nord-Odal bibliotek Sigurd Hoel-seminaret. På grunn av kulturåret, tok seminaret i år ikke kun for seg spesifikke problemstillinger knyttet til Hoels forfatterskap, men så også forfatterskapet i sammenheng med mer allmenne oppfatninger av skeive i tiden for Hoel sitt forfatterskap. 19. oktober deltok Jordåen på et miniseminar om psykoanalyse og homolitteratur i mellomkrigstida, sammen med Per Esben Myhren-Svelstad, litteraturviter ved NTNU og Bjørn Sverre Hol Haugen fra Anno/Norsk folkemuseum. Arrangementet var et samarbeid mellom Anno Odalstunet og Nord-Odal bibliotek.

I forbindelse med utstillingen «Skeive kulturår» som åpnet 3. juni, holdt Universitetsmuseet et arrangement om kjønnsidentitet for ungdom, studenter og voksne, i samarbeid med Skeivt arkiv 20. oktober. Arrangementet startet med en presentasjon av forskning på feltet med Norman Anderssen (professor i sosialpsykologi, UiB), og Silje Håvard Bolstad (universitetslektor, UiA). Etter pausen presenterte Sigrid Sandal (UiB) funn fra sitt masterprosjekt om den medisinske behandlingen av transpersoner i Norge.

Kvelden ble avsluttet med en samtale mellom Tonje Lygre (HBRS region Vest), Isak Bradley (PKI og Ung arena Bergen), og Runa Kongsvik (psykolog, Ung arena Bergen). Widvey ledet kvelden og samtalene. Det ble tatt både lyd- og videoopptak av arrangementet, deler blir publisert i Skeivt arkiv sin podkast serie i begynnelsen av 2023.

23.-30. oktober arrangerte UiB sin middelalder uke. 24. oktober ble det arrangert en fysisk og digital panelsamtale om skeive perspektiv på middelalderen, og hvordan man kan se på historiske kilder med et skeivt blikk.  Arrangementet var i utstillingen «Descriminalizing History».

Utstillingen «Skeive sjøfolk», åpnet 28. oktober på Bergens Sjøfartsmuseum. Skeivt arkiv har bidratt i det som stilles ut; videomateriale, bilder og tekstarbeid.

Nest siste episode i videoserien om skeiv historie ble publisert i slutten av oktober. I «Åpen kirkegruppe» forteller Danielsen om gruppen som siden 1976 har kjempet for en holdningsendring i Den norske kirke. Åpen kirkegruppe skal ha en stor del av æren for at homofilt samboende prester i dag kan ordineres, og for at man i dag har likekjønnede vigsler i kirken.

NOVEMBER

I november var det Arctic Pride i Tromsø, og i den forbindelse reiste representanter fra Skeivt arkiv for å delta på festivalprogrammet. Widvey holdt 7. november åpningsforedraget for festivalen, med temaet «Historien om §213». 8. november ledet også Widvey en panelsamtale om skeiv nordnorsk historie, der Jordåen deltok i samtalen sammen med Torjer Olsen (religionsviter, UiT), Marit Anne Hauan (kulturviter, UiT) og Silje Gaupseth (kulturviter, UiT).

3. november ble andre møte i frokostmøteserien på Alrek helseklynge gjennomført. Her deltok Deborah Mukendi (Skeiv verden Vest), Ingvild Fossgard Sandøy (Senter for internasjonal helse, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB), og Per-Einar Binder (Institutt for klinisk psykologi, Det psykologiske fakultet, UiB). De diskuterte hvordan endringer i kjønnsidentitet de siste 60 årene tydeliggjør hvordan kjønnsidentiteter er plastiske.

8. november deltok Taule på Landskonferanse foto 2022, hun holdt en presentasjon om Skeivt kulturår. Konferansen er et samarbeid mellom Preus museum, Nasjonalbiblioteket og Kuben. 

14.-15. november ble Privatarkivkonferansen arrangert. Rafto fra Skeivt arkiv har sittet i planleggingskomiteen. Skeivt kulturår var en egen bolk i programmet. Hellesund holdt en presentasjon om behov for skeive kilder i arkivene. Det ble det også en omvisning på Bergens Sjøfartsmuseum, i forbindelse med utstillingen om skeive sjøfolk.

Den 22. november hadde Danielsen presentasjon på Isotop Fellesatelier, i regi av kunstnerkollektivet WILD THINGZ. Her presenterte han Skeivt arkiv og drøftet arkivets rolle i samfunnet.

Siste episode i videoserien ble publisert i slutten av november. I «Lesbiske tidsskrift», forteller Taule om de radikale lesbiske feministene og deres produksjon av ulike tidsskrift på 70- og 80-tallet. Deler av november ble også brukt til arbeid med et undervisningsopplegg om den historiske håndteringen av §213, som vil holdes av Jordåen.

DESEMBER

10. desember deltok Widvey på LO radio sin direktesending, med en oppsummering av kulturåret.

Medlemsbladet til Slekt og Data har i årets fjerde og siste utgave som tema «Skeivt blikk på kildene». Jordåen har bidratt med tre artikler her. Skeivt arkiv har også bidratt med annen bakgrunnsinformasjon og bilder til utgaven.

Paraplyen, tidsskrift for Hordaland og Sogn og Fjordane legeforening har i sin fjerde utgave 2022 som tema «Skeive i helsevesenet». Her har Skeivt arkiv bidratt med artikkelen «Frå psykiatrisk sjukdom til lovleg kjærleik».

I Fortid. Studentenes historietidsskrift UiO (nr 3, 2022) hadde Runar Jordåen artikkelen «Forargelse og forførelse: Historia om § 213».

Året ellers for Skeivt arkiv

2022 har vært preget av veldig mange henvendelser om bruk og lån av arkivmateriale. Henvendelsene har kommet fra presse og sosiale medier, forskere og studenter. Vi har også fått mange henvendelser gjennom året fra personer som ønsker å donere materiale.

Arkivet har også fått sendt store mengder allerede innkommet materiale til digitalisering på Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.

Det vil bli sendt ut en egen årsrapport om aktiviteten ved Skeivt arkiv som ikke direkte berørte Skeivt kulturår 2022.

Veien videre

Skeivt arkiv og UiB er i planleggingsfasen for et avslutningsarrangement for kulturåret. Dette vil bli i mars 2023. Detaljer følger.

Denne rapporten er basert på skriftlige orienteringer fra ansatte på Skeivt arkiv, og intervjuer med dem. Intervjuene er utført av Ida Skarsæterhagen gjennom hennes praksisplass på arkivet gjennom emnet «Praktisk informasjonsarbeid».

Det er også samlet inn annen informasjon og data fra Universitetsmuseet, kommunikasjonsavdelingen ved UiB og Universitetsbiblioteket. Rapporten er forfattet av Bjørn André Widvey