Bokdusjen

Bokdusjen var en serie kulturkvelder med skeiv og lesbisk tematikk som fant sted på utestedet Blå, Brenneriveien 9 C ved Akerselva i Oslo, i henholdsvis 2000, 2001 og 2002. Gruppen som arrangerte Bokdusjen var litteraturviterne Halldis Fougner og Ingvill Henmo, journalist Siri Lindstad og familieterapeut Anne Øfsti.[1]

Bokdusjen om bøker

Den første Bokdusjen het Lesbiske rollemodeller i litteraturen, og fant sted 31. oktober i 2000.[2] Dette var i en tid da forlagene ga ut stadig flere bøker med skeiv tematikk.[3] Litteraturens identitetsskapende rolle, hva som kan regnes som homolitteratur, om det er fruktbart å ha et slikt begrep, samt forventninger til homolitteratur var blant teamene Bokdusjen skulle omhandle.[4] For hva gjør egentlig skjønnlitteratur til god homolitteratur – når hovedpersonen i romanen lever et lykkelig lesbisk liv og det ender godt? Når man som skeiv leser kan kjenne seg igjen i handlingen? Eller holder det kanskje bare at forfatteren selv er homo?[5] Dette var spørsmål som arrangørgruppa ønsket å få diskutert.

Dette var temaer som hadde vært oppe i media tidligere samme år. I april 2000 fant det sted et ordskifte mellom litteraturviter Halldis Fougner og forfatter Anne Holt om Hanne Wilhelmsen, politikvinnen i Anne Holts krimserie. Fougner beskrev i en kronikk i Dagbladet hvordan Wilhelmsen etter hennes mening "heteroseksualiseres" i løpet av de fem bøkene som hadde kommet ut så langt, og at hun derfor var en dårlig rollemodell for homofile og andre lesere.[6] Holt svarte med at prosjektet med Hanne Wilhelmsen-serien ikke var å skape en lesbisk rollemodell, og at normativ bestillingslitteratur aldri kan bli god litteratur.[7] Da Pernille Rygg i august 2000 svarte på spørsmål fra leserne direkte på Dagbladets nettside,[8] kom det fram at forbausende mange mente at krimheltinnen Igi Heitmann i Ryggs krimbøker var lesbisk.[9] Dette imøtegikk Rygg. "Jeg har ingen lesbisk heltinne, men skjønner at noen skulle ønske at jeg hadde det. Lesberiet er det jeg og ikke heltinnen min som står for", skrev hun.[10]

I Bokdusjen-panelet som skulle diskutere disse problemstillingene, satt forfatterne Pernille Rygg og Gerd Brantenberg, redaktør i Pax forlag Birgit Bjerck, litteraturviter Halldis Fougner og filmkritiker Brita Møystad Engseth. Ordstyrer var journalist Anne Aasheim. Forfatter Ragnfrid Trohaug innledet seansen med å lese fra sin debutbok Okkupert kjærleik, en ungdomsbok hvor en forelskelse mellom to jenter inngår.[11] Et kort referat fra kvelden ble publisert i Løvetann.[12]

Bokdusjen om musikk

Den andre Bokdusjen hadde tittelen Skeivt og smakløst? Et selvironisk oppgjør med lesbers musikksmak, og fant sted 27. mars 2001. "Vår påstand er at alle lesber har et forhold til musikk, men myten sier også at lesber har dårlig musikksmak. På den andre siden har for eksempel DJ Julie et godt rykte på seg, og mange oppsøker lesbesteder fordi det spilles god musikk der. Altså har dette temaet en dobbelthet", sa Siri Lindstad til Blikk i forkant.[13]

I panelet satt musiker og sosiolog Anne Lorentzen, musiker og produsent Malika Makouf Rasmussen, musikkjournalist Beate Nossum samt musikkviter og journalist Elisabeth Davidsen. Ordstyrer var journalist Barbara Jahn, redaksjonssjef i NRK Petre. Før debatten spilte DJ Vera highlights fra kvinnekveldene.[14] "Blå var stappfullt av kvinner. I fjor diskuterte de homolitteratur. I går kveld var det lesbemusikk som var fokus for debatt. Nossum gikk kraftig ut mot det hun kaller en harry og fastlåst musikktradisjon i lesbemiljøet", skrev Aftenposten Aften i etterkant.[15] Musikken på utestedet Potpurriet gjennomsyret ifølge avisa hele debatten.[16] Nossum og Rasmussen kritiserte særlig musikken på "Karlas gladdans", et månedlig arrangement på Potpurriet som samlet middelaldrende lesbiske kvinner til dans. Her gikk det mye i svensktopp og gammeldans.[17] Sissel Hansen, eieren av utestedet, forsvarte musikkprofilen. "Lesber har ikke én smak, det er en farlig generalisering. Karlas gladdans blir kalt Jurassic Park og ingen vil gå dit. Likevel kommer alle", sa hun.[18]

"Musikk er en måte å markere en identitet på. Lesbiske kvinner har en forkjærlighet for kvinnelige artister med et tvetydig kjønnsimage, noe som passer til deres lesbiske identitetsprosjekt", sa Anne Lorentzen i forkant av arrangementet.[19] Senere publiserte Blikk en artikkel av Lorentzen basert på hennes innlegg under arrangementet. Den handler om musikkens sosialiserende og identitetsskapende funksjon.[20] Lorentzen skriver at lesber gjerne identifiserer seg med kvinnelige artister som utstråler makt og kontroll. "De kvinnelige artistene jeg har i tankene, gjorde seg først gjeldende på 80-tallet. Denne perioden er for øvrig tettpakket av artister som lekte med seksuelle identiteter. Kan det være at dette tvekjønnete musikalske tiåret rett og slett var opphavet til den lesbiske vekkelsen som fant sted på denne tiden?", spør Lorentzen.  

En personlig opplevelse fra denne andre utgaven av Bokdusjen synes å være forlegget for en scene i Mattis Øybøs Mitt første ekteskap, en roman utgitt i 2026.[21]    

Bokdusjen om seksualitet

Den tredje Bokdusjen fant sted 23. april 2002, og handlet om lesbers seksualliv. Tittelen var Love & lust – eller lyst og lov.[22] "Lesbisk kultur inneholder en mengde koder og regler som er spesielle for dette miljøet, og som skiller seg fra både den heterofile kulturen og fra homsekulturen. Vi ønsker å bringe på bane en rekke antatte sannheter om seksualitet blant lesber, og om mulig finne ut hvorfor det er sånn – hvis det er sånn", forklarte Halldis Fougner om bakgrunnen for arrangementet i Blikk.

I panelet satt familieterapeut Anne Øfsti, Agnes Bolsø som på dette tidspunktet var doktorgradsstipendiat i kulturstudier ved NTNU, Bente Jørgensen, filmstudent og en av profilene på nettstedet Radiator, psykolog og samlivsterapeut Anbjørg Ohnstad samt Sissel Hansen, eier av utestedet Potpurriet. Ordstyrer var Brita Møystad Engseth, som på dette tidspunktet var kulturredaktør i Dagsavisen. Spørsmål som panelet ble utfordret på var: Hvorfor eksisterer det ikke sjekkearenaer som sauna og darkroom for damer? Hvilke offentlige rom er åpne for seksuell kontakt mellom kvinner – og hvor og hvorfor går grensen der den gjør? Er alle lesber monogame fordi de ikke tør annet? Eller vil de ikke annet? Hvorfor snakker aldri lesber eksplisitt om seksuelle handlinger? Før debatten leste Christine Koht opp såkalte "vitnesbyrd" om sjekking i lesbemiljøet.

I etterkant berørte Agnes Bolsø temaene som var oppe denne kvelden i fagartikkelen "Salg av seksuelle tjenester mellom kvinner".[23]

Bokdusj-arrangementene var godt besøkt. "Fem minutter etter at dørene åpnet var alle sitteplasser opptatt, deretter ble alle tenkelige plasser fylt opp fram til debatten begynte en time seinere. Da hadde rundt 270, for det meste damer, kommet inn", har undertegnede skrevet i Løvetann om det første arrangementet.[24]

Bibliotekar Kari Folvik, tillitsvalgt i i LLH Oslo (Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring Oslo), satte sammen arrangementsgruppa som utviklet Bokdusjen, og organisasjonen var da også en av de økonomiske støttespillerne til arrangementene.[25]

Navnet Bokdusjen var et ordspill over NRKs program Bokbadet, hvor forfattere ble intervjuet om sine bøker. Bokdusjen er brukt også av andre og i andre sammenhenger.