Den andre moren

Med Den andre moren (2023) har Tina Åmodt skrevet det Klassekampens anmelder kaller "den første, store norske lesbiske familieromanen".

Boken handler om Silje Marie, biologisk mor til ett barn og medmor til ett. Hun befinner seg på et krevende stadium i livet, der barna er små, ekteskapet hangler, utroskap kaster skygger, og et stor oppussingsprosjekt står for døren. 

Mens hun klargjør huset før håndverkerne kommer, grubler Silje Marie over valgene hun har tatt. Hvilke konsekvenser vil det få for sønnene å vokse opp uten en far - med et ukjent antall biologiske halvsøsken der ute? I et lappeteppe av en kjernefamilie, der barna ikke er i slekt med hverandre? Og i et samfunn hvor regnbueflagg fortsatt stjeles og ødelegges i hver Pride-sesong? Hun bekymrer seg over at hun føler sterkere tilknytning til sin biologiske sønn enn den andre, og opplever medmor-rollen som vanskelig. 

Boken fikk gode anmeldelser. Morgenbladet kaller Den andre moren en sjeldent god roman. Selv om lesbisk familieliv, medmorskap og donorbarn står i sentrum, løfter anmelderen også frem det allmennmenneskelige i fortellingen: spenningen mellom selvoppfyllende profetier og vår mulighet til å forme virkeligheten.

Klassekampens anmelder beskriver Silje som "en uhemmet ukorrekt, nådeløst ærlig hovedperson som det rett og slett er ubehagelig å bli kjent med," og skriver at det ubehagelige ved den, er bokens viktigste kvalitet. 

Vårt Land kaller boken "en knallsterk roman om biologi og foreldreskap," mens Dag og Tid uttrykker at Tina Åmodt "skriver innsiktsfullt og ærlig om store problem i det vesle livet".

Tina Åmodt (f. 1985) kommer fra Askøy og er bosatt i Oslo. Hun debuterte i 2010 med Anleggsprosa, har tidligere utgitt romanene Det blir aldri lyst her (2014) og Doris. En sjøroman (2018), og har gjendiktet Athena Farrokhzads Hvitverk til norsk (2016). I 2015 mottok hun Stig Sæterbakkens minnepris. 

I et intervju med Siri Lindstad (blikk.no 24.02.24) sier hun selv at hun håper Den andre moren ikke blir lest som en bok som er skeptisk til assistert befruktning: "Målet mitt har vært å skrive et komplekst verk, som viser alle motsetninger som finnes i et menneske. For Silje Marie blir biologi, eller mangel på biologi, en enkel forklaring, men jeg selv tror at alt er mer komplisert enn som så." 

Hun utdyper: "Jeg ville skrive om et tid der homorettighetene er truet, og det ser vi jo at de er mange steder i verden. Men etter terroren kjentes det mer relevant, og også skumlere, å skrive om en som har begynt å tvile på om livet hun lever, er det riktige. Er de rettighetene hun har fått, faktisk legitime? Jeg ville skrive frem en karakter som ikke var en slik perfekt homo som mener alle de rette tingene." (Ibid.)