Den legendariske butch/femme-festen

Program for butch/femme-seminaret og -festen 7.-9. mars 1992. Brosjyren er donert til Skeivt arkiv av Bjørg Vikås.
Program for butch/femme-seminaret og -festen 7.-9. mars 1992. Brosjyren er donert til Skeivt arkiv av Bjørg Vikås.
I 1992 fant en ualminnelig stor begivenhet sted i Bergens skeive uteliv. Butch/femme-seminaret med avslutningsfest på Studio 52 ble en opplevelse som det ble mimret om i tiår etterpå. En av deltakerne var Tone Hellesund. Hun forteller:

Slik jeg husker det, så var butch/femme-seminaret (eller butch/femme-festen som det ofte omtales som) den største happeningen for lesber i Bergen på 1990-tallet. Selv kom jeg «inn i miljøet» i Bergen høsten 1991. Jeg er fra Bergen, men hadde studert i Trondheim og USA, og hadde blitt lesbisk siden sist jeg var i Bergen. Jeg oppsøkte DNF-48 som den gangen hadde lokaler i Nye Sandviksvei. Lokalene fremstod som nedslitte og litt lugubre, og inngav for meg en følelse av lysskyhet og fortrukne gardiner. Møtestedet i Nye Sandviksvei ble etter hvert likevel et hyggelig sted for meg å være, og gjennom Kvinnegruppen var jeg med på å arrangere ulike sosiale og kulturelle kvelder. Butch/femme-arrangementet 7. – 9. mars 1992 var likevel av et helt annet kaliber og langt mer glamorøst enn det vi vanligvis syslet med. Det var Gry Brandser, Anne-Marit Lied, Linda Holst og en til som var arrangementskomiteen, og de i seg selv var ganske imponerende og glamorøse. Alle var de en lesbegenerasjon eldre enn meg (dvs. 3-5 år), og jeg tror flere av dem tilhørte det legendariske 1986-kullet. I 1986 var det nemlig en haug av nye lesber som inntok miljøet i Bergen. De gikk alle i dongeribukser, hvite t-skjorter og hadde kort hår, og alle fremstod som veldig hotte og verdensvante. Gry var en av de skumleste av alle disse. Hun var hovedfagsstudent fra Universitetet i Bergen, og kunne sette hvem som helst på plass. Anne-Marit og Linda kjente jeg litt, så de var heldigvis mindre skumle.

Jeg var selv student i etnologi på denne tiden, og for meg var det veldig stas at det var flere arrangementer knyttet til tematikken butch/femme, og også at arrangementene hadde en viss akademisk flair. Jeg hadde lest – og nærmest blitt frelst – av Karin Lützens bok, Hva hjertet begjærer, og var svært interessert i å finne ut mer om både butcher og femmer, og skeiv historie generelt. Programmet for arrangementet referer også til Vita Sackville West og hennes bursdag 9. mars. Jeg regner med at NRK hadde vist BBC-miniserien Portrait of a Marriage om Vita Sackville West og hennes kjærlighetsaffærer før dette arrangementet kom i stand. Mange av oss var svært begeistret for denne serien og for de spennende kjønnsuttrykkende og stormfulle affærene som ble fortalt om der. Arrangementskomiteen la ned masse arbeid i å opplyse oss andre gjennom postutsendelser, filmkvelder m.m. Selve arrangementsuken startet med et seminar om butch/femme på Studentsenteret, Parkveien 1. Innleder var litteraturviter Ellen Mortensen fra Bergen og sosiolog Bera Moseng fra Oslo. Det fortsatte så med en stor kostymefest på Studio 52 lørdag 9. mars.

Butch/femme-kulturen handler om maskuline versus feminine kjønnsuttrykk i lesbemiljøene. Slike oppdelinger og «kjønnsroller» blant lesber har særlig blitt utforsket og portrettert i forbindelse med amerikansk arbeiderklassekultur på 1950-tallet og i forbindelse med mer overklassepregete lesbekultur i Paris i tiårene etter 1900 (som f.eks. skildret i Ensomhetens brønn av Radclyffe Hall).  Altså kulturer relativt langt fra lesbelivet i Bergen på 1990-tallet. På alle mulige måter. Men likevel veldig morsomt og interessant!

Om jeg syntes at Gry Brandser var skummel, så bidro Bera Moseng med enda flere lag av skummelhet, glamour og verdensvanthet. Hun kom jo dessuten fra hovedstaden, og gikk kledt på en måte som ingen lesber i Bergen ville turt å prøve seg på. Hun hadde på seg mørk drakt (pinstriped?), slips og knall rød leppestift.  Eller i hvert fall er det slik jeg husker det. Jeg var dypt imponert! Selve festen husker jeg som veldig artig. Jeg hadde blitt kjent med noen lesber utover høsten 1991, og hadde vært med dem på Studio 52 (homodiskoteket i C. Sundts gate 52) flere ganger. I desember 1991 fikk jeg meg kjæreste i Bergen, Lise Jakobsen, og gjennom henne ble jeg også kjent med noen flere. Lise og jeg flyttet dessuten sammen etter ca. 1 uke, og vi bodde sammen med Kjersti Ulriksen i Lyder Sagens gt. 10. Kjersti var en sentral dame i lesbemiljøet og hadde også mange kontakter. Hun var dessuten eks av Anne-Marit i arrangementskomiteen. For meg var det litt sånn familiefølelse å gå på lesbefester i Bergen i denne perioden. Jeg kjente mange nok folk til å føle meg trygg, og jeg kjente ansiktene på enda flere. Lesbiskheten inngav dessuten for meg en slags tilhørighet og fellesskapsfølelse. På butch-femme festen var det høy familiefaktor, og samtidig førte alle forberedelsene og de fine kostymene med seg et helt nytt element av høytidelighet og partyfaktor. For meg gav nok de offentlige arrangementene og den stilige festen også en følelse av litt mer verdighet og selvrespekt enn det lokalet og samlingene i Nye Sandviksvei i utgangspunktet hadde signalisert for meg.

Jeg tipper at jeg kjente ca. halvparten av lesbene som var på festen, og jeg visste hvem en god del av de andre var. Fellesbildene fra festen viser bare en del av deltakerne.  Det var et helt vanlig fenomen at ikke alle ville være med på bilder, fordi de fryktet at bildene kunne være med på å identifisere dem som lesber. Det var mange flotte antrekk på festen. Min kjæreste, Lise, hadde på seg min brors konfirmasjonsdress med lilla smokingbelte og sløyfe. I løpet av kvelden byttet hun klær med Ingebjørg Jensen, som hadde ankommet i en flott svart kjole med hatt. Ingebjørg tok mange fine bilder den kvelden, f.eks. et veldig fint av Lise i kjolen. Selv hadde jeg på meg min farmors brudekjole. Hun hadde født et barn utenfor ekteskap og giftet seg i rødt. Jeg husker at jeg syns det var ekstra stas å føre denne litt skandaløse brudekjolen inn i en ny litt skandaløs kontekst: lesbefest på Studio 52.

Tone Hellesund 

//

Den legendariske sommeren 1986

Mens butch/femme-festen var «tiårets happening» på nittitallet, hadde åttitallet altså en sommer som har fått legendarisk sus over seg: sommeren 1986. Flere forteller om gode minner fra denne tiden. «Det går gjetord om den sommeren», sier Bjørg Vikås, «det var tilfeldighetenes spill; mange hadde slått opp med kjærersten, nesten alle var single, alle hadde lyst på ny kjæreste; det var bare en utrolig fin tid».

Hør henne beskrive denne helt spesielle perioden i den bergenske skeive historien: Intervju med Bjørg Vikås