Om bare sola ville danse

Fretheim var allerede en etablert barne- og ungdomsbokforfatter da boken ble utgitt. Leseren introduseres for 17 år gamle Christian og den jevnaldrende Anari. Christian har flyttet fra Vestlandet til hovedstaden, er ansatt i en blomsterhandel og bor på dens bakværelse. Han er ensom og venneløs. Anari er fra Nord-Afrika og befinner seg i Norge uten oppholdstillatelse.

Guttene får øye på hverandre en dag på Oslo Sentralbanestasjon. Allerede på avstand ser Christian at den fremmede gutten er vakker:

Christian kunne kjenne den lille pirringen i kroppen som han ofte kjente når han så noen som han syntes var vakre. (Fretheim 1990, 8).

Når Anari går Christian i møte, dukker politiet opp og utfører en razzia etter utlendinger uten gyldig visum. Christian hjelper den fremmede gutten med å hente kofferten hans fra en oppbevaringsboks; slik unnslipper Anari politiet.

Anari får i all hemmelighet bo på bakværelset til blomsterhandelen. Guttene utvikler først et vennskap, før de så blir “for glad i hverandre” og ligger sammen:

Ingenting skulle være mellom dem. Hud skulle komme nær hud. Manndom skulle møte manndom. (Fretheim 1990. 105).

Ingen må finne ut om forholdet og at Anari skjuler seg hos Christian. Om noen tyster risikerer Anari å sendes ut av landet. Romanen tar for seg kulturforskjeller, rasisme og hatvold, men også søken etter lykke, forelskelse og kjærlighet.

En anmelder i Tønsberg Blad fastslo at boken blant annet forsøkte å formidle en utlendings tilpasningsproblemer i det norske samfunn, samt beskrive et vennskaps- og kjærlighetsforhold mellom to mennesker fra ulike kulturer (Asplin 1990, 26). Samme anmelder konkluderte med at historien var kjedelig og forutsigbar, og at "det føltes nærmest som en lettelse å kunne lukke boken da siste kapittel satte Anari på flyet tilbake til Afrika."

Den norske film- og fjernsynsbransjen ville neppe sagt seg enig med omtalen. På tampen av 1998 ble det nemlig tildelt utviklingsstøtte til en norsk filmproduksjon av romanen, takket være EUs medieprogram for 1999 (Tønsbergs blad 1998, 12). Det ser likevel ut til at en filmproduksjon ble med tanken.

Tor Fretheim (1946–2018) vokste opp i Sandefjord og flyttet til Oslo i 1953. Han var partner med skuespilleren Knut Thomassen Vardtun. I tillegg til å være forfatter, var Fretheim også oversetter og journalist. Han skrev i hovedsak skjønnlitteratur for barn og ungdom, noe han mottok flere litterære priser for. Mange av hans bøker er oversatt til andre språk. Skeivt arkiv intervjuet Fretheim i 2018, og hele intervjuet er tilgjengelig på vår lesesal.