Sexologi

Begrepet "sexologi" ble brukt for første gang i en publikasjon i 1867, i Elizabeth Willards Sexology as the Philosophy of Life. I betydningen "seksualvitenskap" ble det tatt i bruk i 1907, i Iwan Blocks The Sexual Life of Our Time. 

Pionerene innen seksualvitenskap - som Havelock Ellis, Magnus Hirchfeld, Richard von Krafft-Ebing, Albert Moll og Iwan Bloch - hadde bakgrunn innen psykologi, medisin og psykiatri.

Også i dag er sexologien et tverrfaglig felt, og omfatter fag som biologi, statistikk, epidemiologi, pedagogikk, sosiologi og kriminologi, i tillegg til medisin og psykologi. Hvorvidt sexologi kan kalles en egen vitenskap, har vært gjenstand for debatt.

Tyske Erwin Haeberle har vært en talsmann for sexologi som egen vitenskap. Han har definert det slik: "Sexology shall mean that field of science dealing systematically with human sexuality: asking questions and trying to answer them in certain logical and methodical («scientific») procedures. Consequently, a sexologist shall mean a person who deals professionally, scientifically and exclusively or predominantly with human sexuality." 

Han understreker:"Thus, sexology covers more than medical sexology, or sexual medicine. The latter is a practical skill on a highly developed scietific level, dealing above all with disturbed sexuality, with illness. Medical sexology is one of the important sub-fields of sexology, as are socio-sexology, psyko-sexology, ethno-sexology, educational sexology, sexual counselling and therapy, and other areas of sexological research and practice". (Haeberle 1993)

World Association for Sexology (WAS) ble stiftet i 1978, og Nordic Association for Clinical Sexology (NACS) samme år. I Norden har begrepet klinisk sexologi blitt brukt som samlebetegnelse for helsefaglig behandling av seksuelle problemer. 

I Danmark var sexologien først forankret i psykiatri, i Sverige i gynekologi og nevrologi, i Norge i psykologi og allmennmedisin. 

I 2005 skiftet World Association for Sexology navn til World Association for Sexual Health. Målet ble nå definert som seksuell helse for alle, og sexologien som et av midlene for å nå dette målet.

"Sexolog" er per i dag ikke en beskyttet tittel. NACS har imidlertid selv etablert et felles system for autorisering av sexologer. 

I Norge tilbys studier i sexologi ved flere universiteter. Universitetet i Agder var først ute med å tiby dette, og har en 60-studiepoengs videreutdanning. Opptakskravet her er 3-åring utdannelse i helse-/sosialfag, 1 års yrkespraksis med direkte pasient/klientarbeid, og minst 50 % klinisk relevant arbeid gjennom videreutdanningen. Ved Universitetet i Oslo tilbys et 10 studiepoengs-emne uten krav til forkunnskaper. Dette kan tas som frie studiepoeng, eller inngå i en grad i psykologi. 

Blant kjente norske sexologer er Berthold Grünfeld, Elsa Almås, Esben Esther Pirelli Benestad og Bente Træen.