Skeive journalister
Vi var en håndfull journalister som i 1998 etter lengre tids diskusjon startet Skeive journalister (SJ). Hensikten var å lage en møteplass der homofile og lesbiske journalister kunne utveksle erfaringer både personlig som skeiv journalist og om temaet homofili i journalistikken. Den lange diskusjonen før vi etablerte SJ skyldtes blant annet en usikkerhet om hvor mange som ville være interessert i å bli med. Det skulle vise seg å være en unødvendig bekymring. Vi kontaktet alle skeive journalister vi kjente og oppfordret dem til å si i fra til andre de kjente. Vi ønsket ikke å fortelle offentlig om SJ, da vi også ønsket medlemmer som ikke var åpne velkommen, og disse kunne synes det var vanskelig å bli med hvis det ble for mye offentlig oppmerksomhet. Vi etablerte et styre, og fikk med oss noen kvinnelige journalister siden SJ absolutt var ment for alle skeive journalister.
Vi arrangerte månedlige møter i Oslo, blant annet i annen etasje på Stortorvets Gjestgiveri. Det tok ikke lang tid før lokalet var fullt hver gang. SJ hadde rundt 90 medlemmer. De fleste kom gående åpent inn i lokalet, noen få kom diskret etter at det var blitt mørkt. Medlemmene kom fra hele Norge, behovet for å møte andre skeive journalister var nok særlig stort for den som jobbet i en liten lokalavis. Rett etter møtene var det påtakelig mange regionale og lokale medier som hadde saker laget i Oslo. Oppfinnsomheten var stor for å finne en lokal sak som krevde et oslobesøk slik at redaksjonen kunne dekke reisen til SJs møter.
Vi hadde ulike temaer på hvert møte. En gang inviterte vi Kim Friele til å fortelle om den livslange kampen hennes mot homofobi. Manuskriptet hennes ligger i Skeivt arkiv.
En annen gang inviterte vi redaksjonene til Blikk og Løvetann (sistnevnte finnes dessverre ikke lenger) for å høre hvordan de så sin oppgave med å dekke den skeive verdenen og hvordan de så på hverandre. Det sosiale møtet var nok for mange like viktig som temaene vi tok opp. Erfaringene som skeiv journalist ble ivrig delt over en cola eller en pils.
I pride-paraden i 1998 hadde SJ egen seksjon der vi bar forsider laget for anledningen som plakater. Dagens Næringsliv søkte ny sjefredaktør, og tittelen "Lesbisk redaktør nå!" skrek med krigstyper fra en forside som var svært lik DNs i uttrykket. Vi hadde ingen medlemsavgift i SJ, så løsningene måtte være gratis. Logoen vår stjal vi fra svenske Statens järnvägar. De hadde jo initialene SJ med noen fine vinger under.
Etter et par år ble det for slitsomt å arrangere de månedlige møtene, vi hadde bare vår egen fritid og en engangs økonomisk støtte fra Norsk Journalistlag som snart ble brukt opp. Dessverre har ingen av oss tatt vare på noe materiale som dokumenter SJs livlige, men relativt korte, eksistens. Vi har skrevet denne teksten for at Skeive journalister for å sørge for at det finnes et lite spor for ettertiden.
Se også intervju med Torstein Tranøy i OsloJournalisten nr.4 1998: https://www.nj.no/no/Om_NJ/Lag_og_klubber/Alle_lokallag/Oslo_Journalistklubb/Arkiv/OsloJournalisten/OsloJournalisten+nr.+4+-+1998.b7C_wlbIZT.ips
Under er noen av plakatene vi lagde og bar som Skeive journalister i pride-paraden i Oslo i 1998.
