Skeive og aldring

Foto: Shutterstock
Foto: Shutterstock

Som en del av møteserien Skeiv folkehelse har Alrek helseklynge, i samarbeid med Skeivt arkiv, satt fokus på skeive og aldring. 

På frokostmøtet 7. mars deltok rådgiver Trude Kvam Ulleland fra Verdighetssenteret i Bergen, Terje Årsvoll Olsen fra Høyskolen på Vestlandet, og Kirsti Malterud, professor emerita i allmennmedisin ved UiB, samt Guri Rørtveit som moderator. 

Verdighetssenteret er et nasjonalt, tverrfaglig kompetansesenter som forener kunnskap om palliasjon, demens, akuttmedisin, frivillighet og kultur i eldreomsorgen, og arbeider for at alle sårbare gamle i Norge skal få en verdig alderdom. I 2022 løftet de frem skeive eldre som et fokusområde, blant annet med visning av filmen Boylesque under Bergen internasjonale filmfestival. Skeiv alderdom er også en tematikk som er løftet inn i videreutdanningene som tilbys ved senteret. 

Terje Årsvoll Olsen er fagseksjonsleder ved Institutt for helse- og omsorgsvitenskap ved Høyskolen på Vestlandet. Han har blant annet vært veileder for en bacheloroppgave som tar opp pleie av LHBT-personer på sykehjem. Sammen med studenten bak oppgaven, Fernando de la Cruz, har han utarbeidet artikkelen LHBT+ personer skjuler identiteten sin på sykehjem, som sto på trykk i tidsskriftet Sykepleien 04.03.2022.  

Skeive og aldring er et bredt felt, som rommer en rekke ulike temaer og problemstillinger. Skeive eldre er ulike som alle andre, med ulike erfaringer og ulike behov. Og alderdommen rommer ulike livsfaser. I den ene enden av skalaen er sykehjemspasientene, sårbare eldre som har behov for pleie i livets siste fase. I den andre enden er de "oppegående" eldre; som har tatt fatt på pensjonisttilværelsen, men er ved god helse og bor i egen bolig.

Mens noen bærer med seg vonde og kanskje traumatiske erfaringer fra en tid da de som homofile var stemplet som syke og kriminelle, kjenner andre seg ikke igjen i elendighetsbeskrivelser om skeive liv. Felles for alle er gjerne møtet med et heteronormativt samfunn, der det heterofile livet er normen og det homofile/lesbiske/skeive er "annerledes". Og skal man gang på gang ta seg bryet med å "stå frem," overfor pleiere, hjelpere og andre, som implisitt forventer at man har levd et heterofilt liv? For skeive eldre som er skilt eller har mistet sin partner, kan det å være åpen kreve mer forklaringsarbeid enn før, siden man ikke ganske enkelt kan presentere en partner. For eldre som blir demente kan sannheter om egne skeive følelser, erfaringer og identitet komme frem uten at det var tiltenkt, noe som kan være sårbart for pårørende som kanskje har vært helt uvitende. 

Janne Bromseth er en av få som har forsket på dette feltet. Hun har doktorgrad i tverrfaglige kulturstudier fra NTNU og har i ti år jobbet med forskning og undervisning ved Stockholms universitet, med normkritisk pedagogikk og skeiv aldring som fordypningsfelt. Sammen med Anna Siverskog har hun redigert antologien LHBTQ-personer och åldrande: Nordiska perspektiv. Antologien samler kunnskap om eldre LHBTQ-personers livsvilkår og aldring, basert på studier som er gjennomført i Sverige, Danmark, Norge og Finland, og er rettet mot helse- og sosialfaglige utdanninger, aktivister, organisasjoner og andre som jobber med eldre. Her stilles spørsmål som: Hvem regnes som familie? Hvordan er det som eldre transperson å starte opp utredning med for å endre kjønnsidentitet? Hvordan er det som eldre å ha behov for omsorg og pleie, men samtidig være redd for å bli diskriminert på grunn av sin sexualitet eller kjønnsidentitet?   

Bromseth har også utarbeidet boken Veier til inkluderende eldreomsorg, som både finnes i fysisk og digital utgave. I 2020-2021 har hun jobbet med to prosjektet på feltet: Nasjonalt kompetanseløft for eldre og seksuell helse, et samarbeid mellom FRI, Sex og politikk, KUN og Likestillingssenteret, og kartleggingsstudien Skeive perspektiv på eldreomsorg, finansiert av stiftelsen Dam. Hun jobber som faglig leder for Skeiv kunnskap i FRI Oslo og Viken. 

 

Skeive og aldring er en tematikk som forener flere fagfelt, som medisin, psykologi, helse- og sosialfag og historie. Det er et felt hvor behovet for ny og oppdatert kunnskap er stort.