Skeivt uteliv og død

– Jeg hadde hørt om "Soperstedet på Majorstua" allerede da jeg gikk på Katten. Fallas kro ble omtalt med masse løfta øyenbryn og rynka neser, kort sagt med en voldsom nysgjerrighet.

Slik beskriver Gudmund Vindland sitt møte med det skeive utelivet på 60-tallet i boka Villskudd.

Torsdag 22. juni åpner Norges første utstilling om LHBT-uteliv på Historisk museum. Skeivt arkivs oppgave er å ta vare på og formidle historien i bred forstand. Det inkluderer alt fra å samle inn arkivmateriale og katalogisere dette til å formidle historien til et bredt publikum gjennom utstillinger. Utstillingen inneholder et unikt billedmateriale som er samlet inn fra aktører og deltakere på de ofte hemmelige, men likevel uforglemmelige møteplassene. Skeivt arkiv har også intervjuet mange av dem som hadde en sentral plass i utelivet på 1960,-70 og -80 tallet. Disse intervjuene vil bli presentert på storskjermer under utstillingen.

Første gang i Norge

Utstillingen ønsker å vise at den skeive historien ikke bare handler om saksdokumenter og politiske prosesser, men også om det levde liv. Gjennom å se på utelivet får vi for første gang fram den fascinerende historien om hvor ekstreme forandringene har vært de siste 50 årene.

I begynnelsen var det hemmelige fester der du måtte være invitert og godkjent av to andre deltakere for å slippe inn. I de leide festlokalene på Snarøya som DNF-48 disponerte var det vanlig å gå av bussen to stopp før eller etter, for ikke å vekke mistanke. I køen utenfor eller på veg til homsestedet Metropol i Oslo på 70-tallet, risikerte du bli slått ned av homofobe.

skeivtarkivillustrasjon.png

Historisk sett var miljøet sterkt preget av politisk uenighet med en blanding av lesbiske feminister, lærhomser og intellektuelle. Det ble også fort en smeltedigel da mange flyttet fra bygdene og ellers i landet til Oslo for å delta. For andre igjen ble stedene en viktig plass å kunne leve ut sin seksualitet noen helger i året.

AIDS-epidemien rammet homsene spesielt hardt. Naturlig nok ble utelivet i perioder preget av dette. Utestedet Metropol var for eksempel arena for det første informasjonsmøtet om epidemien.

De senere tiårene har mange skeive utesteder i Oslo dukket opp like fort som de har forsvunnet igjen. Unntaket er London pub som har hatt kontinuerlig drift siden 1979. Den komplette skeive-utelivs-tidslinjen vil bli presentert i storformat, rikt illustrert, på en av veggene i utstillingen.

Utstillingen er Skeivt arkivs første store museumssatsing og er en oppvarming til den store pride-festen som starter uka etter.

henriette_vibeke.jpg

Fast post på statsbudsjettet

Skeivt arkiv er fra og med 2016 etablert fast som det nasjonale arkivet og kunnskapssenter for historie om kjønnsuttrykk og seksualitet. Bevilgningen over statsbudsjettet som gjorde dette mulig, har nå resultert i at arkivet har fire fast og to midlertidig ansatte. I løpet av 2016 jobbet vi med overgangen til fast drift, nå har vi endelig fått på plass mesteparten av det teamet som skal jobbe med Skeivt arkiv i årene framover. Det gir oss en enda større mulighet til å gjøre en solid jobb og være synlige.

Skeivt arkiv formidler historien gjennom mange kanaler. Blant annet Skeivopedia, som er et stadig voksende nettleksikon med over 100 artikler – om alt fra den anarkistiske aktivistgruppa Soperligan, til skuespiller Per Aabel og dikteren Bjørnstjerne Bjørnson. Skeivt arkiv skriver dessuten med jevne mellomrom artikler, og er ellers opptatt av å være til stede der skeive samles. Oslo Pride er en viktig arena.

alle.jpg

Samler også livshistorier

Mange har følt at de har vært nødt til å skjule sin egen skeive historie. En av de viktigste oppgavene Skeivt arkiv har, er derfor livsminneprosjektet. Det har som formål å oppsøke og intervjue den generasjonen av skeive som nå begynner å bli eldre. Deres historier vil være et unikt materiale for framtidens forskere. I 2016 fikk arkivet utført mange intervjuer ved hjelp av Siri Lindstad og Mona Moe som var hyret inn for en begrenset periode.

vindland_1.jpg

Våren 2017 begynte Bjørn André Widvey og Jo Hjelle, begge med solid bakgrunn som journalister, i et toårig engasjement med hovedoppgaven å samle inn enda flere intervjuer. Norge lå lenge bak våre naboland på dette området, men vi har nå en unik mulighet til å gi dette temaet og disse historiene den rollen det fortjener.

* Teksten ble opprinnelig publisert på gaysir.no under tittelen Levde liv - skeivt uteliv.