"Støtt de lesbiske i Kina og Albania!" Lesbiskfeministiske tidsskrift fra 1970- og 1980-tallet

Sammendrag av masteroppgaven til Siv Taule, levert våren 2018 ved Universitetet i Bergen.

Dette ble ikke like godt mottatt av alle. I en kronikk i Dagbladet 31. desember 1979, ble de lesbiske feministene beskyldt av tre nyfeminister for blant annet å ha tatt over makten i organisasjonen nyfeministene og å bruke den som en dekkorganisasjon for Lesbisk Bevegelse. Enkelte i kvinnebevegelsen var redd for å bli stemplet som lesbiske og at de lesbiske feministene skulle ødelegge for resten av kvinnebevegelsen. Dette var blant temaene som blir tatt opp i de lesbiskfeministiske tidsskriftene som ble utgitt på 1970- og 1980-tallet. Blant tidsskriftene som ble utgitt var Lavendelexpressen, Amasonen, LF-avisa og Lesbisk internavis. Min masteroppgave tar for seg tidsskriftene som er tilgjengelig ved Skeivt arkiv. Gjennom en kulturvitenskapelig analyse av innholdet i tidsskriftene de lesbiske feministene ga ut, og da særlig Lavendelexpressen, blir det i oppgaven undersøkt hvilke tematikker som var viktige for de lesbiske feministene på 1970- og 80-tallet og hvordan det kommer frem i tidsskriftene som ble gitt ut på denne tiden. Videre blir det sett på hvilke forståelser av feminisme, lesbiskhet, identitet, kjønn og seksualitet som ble formidlet gjennom tidsskriftene.

Tidsskriftene

Materialet oppgaven bygger på er hovedsakelig lesbiskfeministiske tidsskrifter som ble utgitt av medlemmer av forskjellige lesbiskfeministiske grupperinger på 1970- og 1980-tallet. Skeivt arkiv har Norges største samling av skeive tidsskrifter og materialet til oppgaven er hentet fra deres samlinger. Tidsskriftene gir et verdifullt innblikk i hvilke saker de lesbiske feministene var opptatt av på 1970- og 1980-tallet. Lavendelexpressen hadde sitt utspring i Lesbisk Bevegelse og ble utgitt mellom 1976-1981. Lesbisk internavis ble utgitt på rundgang av flere forskjellige lesbiskfeministiske organisasjoner i årene 1980-1982. Lesbiske Feminister Avisa (LF-avisa) ble utgitt av Avisgruppa på Kvinnehuset i årene 1983-1984, men var også knyttet til organisasjonen Lesbiske Feminister. LF-avisa skiftet etter hvert navn til Amasonen som og ble gitt ut i 1984-1986. Innholdet i tidsskriftene er svært mangfoldig. Det finnes alt fra dikt, tegneserier, møtereferater, kvinnepolitiske tekster, personlige historier og erfaringer til strikke- og matoppskrifter. Det er både alvorlige politiske tekster og artikler som er preget av mye humor og selvironi. 

lavendelexpressen.jpg

Både kvinnebevegelsen og homobevegelsen hadde på 1970- og 1980-tallet konflikter med Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) (AKP(m-l)). Tittelen på oppgaven er hentet fra en parole som spiller på at AKP (m-l) mente at det ikke fantes homofile og lesbiske i de kommunistiske landene. Denne parolen er også på forsiden på Lavendelexpressen nr. 2.

Kvinnekamp i homoorganisasjonen

På 1970-tallet blomstret feminismen i Norge og det ble i denne perioden startet opp en rekke nye feministiske organisasjoner. De største av de feministiske organisasjonene i Norge var Nyfeministene hvor de første gruppene ble startet opp i 1970 og Kvinnefronten som startet opp i 1972. De lesbiske feministene som var med i de ulike feministiske organisasjonene møtte utfordringer med å få gjennomslag for lesbisk politikk i kvinneorganisasjonene. Det var få heterofile kvinner som engasjerte seg for den lesbiske kampen og de fikk lite gjennomslag for lesbiske saker. De dannet derfor en feministisk gruppe innenfor den eneste homoorganisasjonen som fantes i Norge på tidspunktet, Det Norske Forbundet av 1948 (DNF-48).

De lesbiske feministene dannet Kvinnesaksgruppa i DNF-48 og i starten var gruppen også åpen for menn. Da gruppen ble endret til å hete Kvinnegruppa høsten 1974 ble gruppen kun åpen for kvinner. Denne gruppen eksisterte i ca. 2 år. Arbeidet med å drive kvinnepolitikk i homoorganisasjonen gikk ikke slik de lesbiske feministene ønsket og de fant det mer utfordrende å drive kvinnepolitikk i homoorganisasjonene enn det var å drive lesbisk politikk i de feministiske organisasjonene. De mente at homobevegelsen tradisjonelt sett først og fremst kjempet for rettighetene til homofile menn. Dette var en del av bakgrunnen for at de lesbiske feministene startet opp en egen lesbiskfeministisk organisasjon som fikk navnet Lesbisk Bevegelse. Det oppstod også andre lesbiskfeministiske organisasjoner utenfor Oslo i tidsrommet, både innenfor homobevegelsen og som selvstendige organisasjoner. Blant disse var Lesbisk Rørsle i Telemark og Sappho i Bergen.

Forståelser av lesbiskhet og seksualitet

Hvilke forståelser av begrepet lesbiskhet kommer frem i tidsskriftene? De lesbiske radikalfeministene var blant de første i Norge som brukte begrepet lesbisk om seg selv. Begrepene homofil og homoseksuell ble ofte assosiert med menn. Lesbiske kvinner hadde tidligere blitt omtalt som homoseksuelle kvinner eller homofile kvinner og ordet lesbisk ble nærmest sett på som et skjellsord. De lesbiske feministene ønsket å gjøre ordet lesbisk til et positivt begrep og vise at de var stolte over å være lesbiske. Bruken av ordet lesbisk hang sammen med de lesbiske radikalfeministenes ønske om å synliggjøre lesbiske som gruppe. Mens diskresjonslinjen som tidligere hadde blitt ført i DNF-48 gikk ut på at medlemmene var skjulte, ble det på 1970-tallet et økende ideal om åpenhet og det var flere homofile som stod frem offentlig. Politisk lesbiskhet ble et tema blant de lesbiske feministene. Fra at homofili var medfødt ble det blant de lesbiske radikalfeministene fremmet en ny diskurs om at lesbiskhet var et politisk valg. Ikke alle lesbiske feminister støttet ideen om lesbiskhet som et politisk valg, da de mente lesbiskhet også handlet om seksualitet. Begrepet ”kvinneidentifisert kvinne”, som var inspirert av Radicalesbians som ga ut manifestet The Woman Identified Woman i USA, ble viktig for forståelsen av politisk lesbiskhet. Den politiske lesbiskheten fremmet ideen om at alle kvinner kunne velge å være lesbiske og at dette ikke nødvendigvis var knyttet til seksualitet, men snarere til felleskap mellom kvinner.

Masteroppgaven i BORA: https://bora.uib.no/handle/1956/17247