Min vei ut av skapet..

Jeg er ei jente på 16 år og jeg er lesbisk.

Det var vel i 8-klasse 13-14 års alderen jeg begynte å skjønne at jeg kanskje likte jenter litt mere enn de andre venninnene mine gjorde. Det tok ganske lang tid før jeg turte å fortelle det til noen, men da jeg først kom ut av skapet så ble alt så utrolig mye lettere. Familien aksepterte det og vennene mine fortalte meg at de hadde skjønt det siden vi var små. Og noen synes det kanskje var litt rart så de trakk seg unna meg. Det de fleste jentene i klassen var redd for var at jeg skulle like dem. Men som jeg pleier å si til vennene mine: Selv om jeg er lesbisk betyr ikke det at jeg liker alle jenter, det er akkurat som dere heterofile, dere liker ikke alle gutter dere ser dere heller. Alt har blitt bedre etter som årene har gått, folk blir mere modne og forstår at det er like normalt å like samme kjønn som motsatt kjønn. Jeg husker at da jeg kom ut av skapet så var alt veldig skummelt, var redd for hva venner og familie ville si og tro om meg. Men for min del så ble alt egentlig bare positivt. Hadde det mye vanskeligere inni skapet enn utenfor. Så anbefaler alle der ute til å bruke den tiden man trenger til å samle seg mot nok til å komme ut av skapet, det er en utrolig stor lettelse! Takk for meg.