Så lett i dag

38 år. Kvinne. Lesbisk

Noen ganger snakker jeg litt om ungdomstida mi når jeg forteller at jeg er lesbisk. Kanskje er det for å få dem til å forstå. Til å se litt mer av bildet. Eller kanskje er det fordi jeg da slipper å si så mye mer. De svarer ofte. «Åh, gjorde du det»? Kanskje prøver jeg med dette å forklare at det fremdeles ikke er så lett. Jeg vet ikke helt. Mange sier «Det er så lett å være homofil i dag. Det er vel nesten ingen som har noe problem med det mer. Det er så vanlig nå». Jeg synes ikke alltid at det er så lett. Jeg vet ikke alltid hva jeg skal si i lunsjen på jobben når de ikke vet at samboeren min er en dame, og de sier han. Jeg vet ikke hva de egentlig synes om meg, de som vet. Og jeg vet ikke hva de som ikke vet det, ville syntes om meg. Jeg gruer meg litt til hver gang jeg må på fest med nye mennesker. Jeg bryr meg mindre enn før om hva andre tenker. Jeg forestiller meg ikke lenger stygge ord eller sjokkerte blikk fulle av avsky. Men jeg vurderer det: Hva jeg skal si. Hvor mye. Hvordan skal jeg følge opp det de andre svarer.

Jeg hadde bestemt meg for aldri å komme ut som lesbisk. Jeg trodde at ingen ville like meg. At de ikke ville være venner med meg mer. At de ville hate meg fordi jeg hadde løyet ved å ikke si hvordan det var, og hva jeg følte. Hun jeg var forelsket i, måtte ikke få vite det. Ingen måtte skjønne det! Det var mange som ikke forsto hvorfor det var så vanskelig. «Du er jo så flott. Du har ikke noe å skamme deg over», sa de. Tidligere klarte jeg ikke å si ordet lesbisk. Nå kan jeg det. Jeg synes ikke det klinger så fint, men jeg er glad jeg tør å leve ut følelsene mine. - Og å være delvis åpen. Livet ble nesten tomt uten kjærlighet, uten å kunne vise denne siden av meg selv.