Tradisjonen tro oppsummerer vi året som har gått allerede i desember, samtidig som vi ønsker alle en god juleferie og et godt nyttår. Årets høydepunkt var uten tvil markeringen av jubileet som fant sted 15. mai i Universitetet i Bergen sin nye storstue, Nygårdsgaten 5. Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery og rektor ved UiB Margareth Hagen var blant æresgjestene. Sammen med en fullsatt sal, fikk de oppleve høydepunkter fra de første ti årene til arkivet. Her er en lenke til jubileumsarrangementet i sin helhet: Skeivt arkiv feirer sine første ti år.
Et annet høydepunkt er at vi under Privatarkivkonferansen i Stavanger i mai ble kåret til årets Privatarkiv av en jury ledet av Kathy Lie (SV). Dette er en stor ære - vi anser det som en anerkjennelse av at det arbeidet vi gjør er viktig – og vi er særlig glade for få en slik anerkjennelse fra det norske arkivfaglige miljøet. Under den samme konferansen intervjuet Bjørn Andre Widvey Colleen J. Shogan som i februar fikk avskjed som the Archivist of the United States av den amerikanske presidenten.
Vi har fått inn en rekke nye arkiver - både fysiske og digitale – blant annet fra FRI Nordland, Leif Pareli, Tatjana Lars Kristian Gulbrandsen og Luca Dalen Espseth.
Når det gjelder formidling har vi også hatt et hektisk år der vi har levert artikler til Aftenposten Historie, bidratt til en utstilling under Bergen Assembly og ellers bidratt på en rekke arrangementer under Pride og i andre sammenhenger. Vi har deltatt i et forskningsprosjekt om skeive under krigen og vært medarrangør på et stort dagseminar om tematikken på Litteraturhuset i Oslo.
Prosjektmedarbeider Silje Teigland Røstøen har ordnet en stor del av arkivet til Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) i forbindelse med prosjektet “FRI-2022”. Hun har i tillegg ordnet flere mindre arkiver som inngår i forskningsprosjektet “Den skeive bevegelsens historie”.
Året har vært preget av høy aktivitet og mange forespørsler om å se på arkivmateriale. Vi har blitt kontaktet av en rekke studenter, journalister, forskere, og forfattere, som har ønsket å arbeide med temaer som DNF-48, skeiv historie i Trøndelag og skeive kvinnelige diktere. Vi blir også spurt om tips og råd fra journalister og studenter om ulike prosjekt, om formidlingsoppdrag og om mulige samarbeidsprosjekt. Det er merkbart at Skeivt arkiv har et bredt virkefelt som den eneste kulturarvinstitusjonen i landet som har dette som sitt arbeidsfelt! Dette har resultert i svært høy grad av synlighet, men det er også grenser for hva en institusjon med 6 medarbeidere kan få til.
Økonomi
Vi har også i år arbeidet for en økning i våre driftsmidler. Selv om både Rødt og SV foreslo en økning til oss i sine alternative statsbudsjett, nådde vi heller ikke i år fram. Målet er nå å arbeide fram mot statsbudsjettet for 2027, og vi er glade at en økning i driftsmidlene til Skeivt arkiv inngår i UiB sin budsjettsøknad. Vi har også søkt om støtte fra Oslo kommune og Vestland fylkeskommune da Skeivt arkiv i særlig stor grad har hatt aktivitet i disse regionene. Heller ikke disse søknadene førte fram.
Helt på tampen av året fikk vi likevel gode nyheter om at vi er tildelt 240 000 kroner i arkivutviklingsmidler fra Arkivverket! Vi kan dermed sette i gang vårt prosjekt for å utvikle og teste ut nye metoder for digital arkivforvaltning.
Under kan du lese mer detaljert om hva vi har arbeidet med innenfor arkiv, livsminnesamlingen, forskning, undervisning, formidling, bibliotek, nettverksarbeid, sosiale medier, om ansattsituasjonen, og kort om Skeivt arkiv i media.
Takk!
En stor takk til alle som har donert arkiver til oss, som har invitert oss til sine arrangement eller deltatt på våre arrangement, som har brukt samlingen vår; takk til samarbeidspartnere, støttespillere, kolleger og følgere! Å samle inn, dokumentere og formidle skeiv historie er utrolig spennende, og engasjementet vi møter gir energi og inspirasjon til å fortsette dette viktige arbeidet.
I 2025 har Skeivt mottatt 30 aksesjoner/tilvekster. Avleveringene utgjør totalt 19,7 hyllemeter, i tillegg kommer omkring 164 GB elektronisk skapt materiale. Skeivt arkiv har i løpet av året økt med 9 helt nye arkiver.
Av tilvekstene som registreres som egne arkiver eller som deler av allerede eksisterende arkiver, er 6 avlevert av ulike organisasjoner/instanser, mens 24 av tilvekstene kommer fra privatpersoner. Flere av aksesjonene/tilvekstene er avlevert av samme aktør/person. Enkelte at tilvekstene består utelukkende av materiale som er naturlig å innlemme i Skeivt arkivs egne etablerte samlinger for bøker, tidsskrifter og enkeltstående gjenstander m.m.
Skeivt arkiv har mottatt arkivmateriale fra blant annet FRI Nordland og SLM Oslo. Vi har også mottatt spennende arkivmateriale skapt av privatpersoner som Leif Pareli og Tatjana Lars Kristian Gulbrandsen. Arkivmaterialet inneholder viktig dokumentasjon fra sentrale aktører, både enkeltpersoner og organisasjoner. Materialet dokumenterer organisasjonenes virksomhet, private brev. Dokumenter skildrer enkeltpersoners liv og aktivitet. Ulike gjenstander, som følger arkivene, gir supplerende informasjon.
Vi har hatt fokus på å få inn digitalt skapte arkiver fra flere aktører. Avtaler er inngått med blant annet Fri og Skeiv Ungdom, om å etter hvert bevare deres digitale arkiver. Fremover håper vi at flere vil la oss hjelpe med forvaltingen og bevaringen av deres digitalt skapt materiale.
Ordning av arkiv
Vi har ordnet og ferdigstilt arkivene etter Helge Hasselgreen, Erik Harrison, Birgit Bjerck, Terje Bratberg, Dag Strand Nielsen, Kjell Erik Øie, Steinar Bergh og Jofrid Burheim. De fleste av disse arkivene er nå publisert på Arkivportalen.
Pågående ordningsprosjekter er arkiv fra Jon Gunnar Arntzen, Tatjana Lars Kristian Gulbrandsen, Svein Skeid, Blikk, Stein Wolff Frydenlund og arkivet etter LLH, hvor en sentral del av arkivmaterialet nå er ordnet, beskrevet og tilgjengelig for søk på Arkivportalen. I tillegg ordnes arkivet «Skeive livsminner» hvor vi registrer og beskriver intervjuene fra vårt livsminneprosjekt. Dette arkivet (re)publiseres jevnlig på Arkivportalen.
Ved hjelp av konservatorer ved Seksjon for spesialsamlinger er konserveringsarbeid utført for to arkiver; John Gunnar Arntzen og Tatjana Lars Kristian Gulbrandsen.
Digitalisering
I året som har gått har fokuset vært på å øke digitaliseringsproduksjonen. Dette har vi klart. De to største prosjektene har vært å digitalisere de norske tidsskriftene våre (mer om dette lengre nede) og med å fullføre digitaliseringen av bildearkivet til tidsskriftene Blikk og Løvetann.
I samlingen vår er det også store mengder med digitalt materiale som ligger på minnepenner, cd-er og disketter. Disse har en forbruksdato, og inneholder store mengder unike kilder. Vi har jobbet med å fremtidssikre disse, ved å gjøre de lesbare på moderne maskiner, og ved bevare de på sikre servere. Som en del av dette har vi utarbeidet rutiner for slikt arbeid med de andre etatene i spesialsamlingene.
Skeivt arkiv sine nettsider har gjennom året fått flere forbedringer, som sørger for bedre sikkerhet. Store deler av nettsiden har dessuten blitt oversatt til engelsk, noe som har ført til økt aktivitet fra utlandet. Vi har publisert flere nye artikler på Skeivopedia, ryddet i emneord og metadata og jobber aktivt med å utarbeide bedre løsninger for formidling av arkivene.
Vi formidler store deler av samlingen som kan vises fritt, på våre nettsider. Visningen av samlingene våre er bygget på samme teknologi som formidlingsløsningen som våre søsterarkiv ved Spesialsamlingene, Billedsamlingen og Manuskript- og librarsamlingen, bruker i Marcus.
Skeivt arkiv er også del av Digispes, som er en gruppe på tvers av enhetene ved Spesialsamlingene som tar for seg felles problemstillinger. Spørsmål knyttet til nettsider og til videreutviklingen av Marcus er noe av det som blir tatt opp her, og vi har presentasjoner av prosjekter og løsninger som kan være inspirerende for videreutviklingen av den digitale formidlingen.
På initiativ fra Skeivt arkiv har Arkivverket også gjort mer av arkivet etter Det norske forbundet av 1948 tilgjengelig. Dette gjelder materiale fra det internasjonale engasjementet til den norske homobevegelsen på 1950-talet: Digitalarkivet.
Nasjonalbibliotekets store Kulturarvprosjekt har vært svært nyttig for Skeivt arkiv. Etter at vi sendte en stor mengde kassetter, lydruller og videotaper til Mo i Rana for digitalisering, fikk vi i vår alt tilbake som lyd og videofiler. Dette materialet har vist seg å inneholde mye spennende dokumentasjon som vi vil få mye ut av. Takk til NB for at de har låst opp denne skattkisten for oss.
Bruk av arkivet
Vi får mange henvendelser om innsyn og bruk av arkivmaterialet, spesielt fra studenter, forskere og journalister. Særlig arkivene til HivNorge, Kim Friele, Stein Wolff Frydenlund, Dermot Mack, Dag Strand Nielsen og Rolf Løvaas har blitt etterspurt dette året. Vi får også en del forespørsler om å få se livsminneintervjuene.
Dokumentasjonsarbeid
Utover å bevare arkiver, har vi også i 2025 også fortsatt med arbeidet for å dokumentere skeiv historie på andre måter. Prosjektet med innsamling av informasjon om kvinnepar som levde sammen før 1970 har fortsatt. Endelig har vi i 2025 samlet inn informasjon om kvinnene som var med i styret i homobevegelsen på 1950- og 1960-tallet. Heidi Rohde Rafto har særlig lagt ned et stort arbeid i dette.
Et annet eksempel er arbeidet med å samle inn kilder og informasjon knyttet til Alf Martin Jægers liv og virke der det i år også er gjennomført et intervju.
Det er særlig kritisk å samle inn informasjon om personer og hendelser der det fremdeles finnes tidsvitner og denne typen dokumentasjonsarbeid vil også være prioritert i 2026.
Livsminneintervjuer og muntlig historie
I 2025 har vi gjennomført ni nye intervjuer til vår livsminnesamling. Dette er noen færre enn i 2024. Alle intervjuene er utført i Østlandsområdet. Vi har intervjuet fire menn, tre kvinner og to transpersoner. Samlingen totalt består nå av ca. 230 personer.
2024 ble året da alle opptakene i Livsminnesamlingen ble transkribert. Denne milepælen ble gjort mulig av nytt KI-verktøy lansert av Nasjonalbiblioteket i februar. NB Whisper er en språkmodell for transkribering av norsk språk, basert på Open AIs Whisper. Neste mål er å gjøre Livsminnesamlingen mer tilgjengelig for arkivets ansatte, gjennom bruk av RAG (retrieval augmented generation).
Muntlig historie og livsminnesamlingen var også tema under Nordiske Arkivdager i september. Da holdt vi innlegg om samlingen under tittelen “New Voices in The Archive”. Vi deltok også i en panelsamtale om å jobbe for større mangfold i samlingene til arkiv i Norden.
Vi deltok under årets Memoarkonferanse, som er en fagkonferanse for muntlig historie, der vi bidrog som moderator i en panelsamtale om muntlig historie som beredskap for demokrati.
Bibliotek
Skeivt arkivs samlinger av bøker og tidsskrifter vokser gjennom donasjoner og egne innkjøp. I tillegg til at vi har mottatt bøker, tidsskrifter og andre trykksaker som donasjoner, kjøper vi også inn antikvariske bøker og ny faglitteratur.
Skeivt arkiv har den mest komplette samlingen av skeive tidsskrifter i Norge. Mange av tidsskriftene har kommet inn som del av arkiver innimellom annet arkivmateriale, slik at vi har manglet en skikkelig oversikt. Det siste året har vi digitalisert 427 tidsskrifter siden første januar. Noe som betyr at det meste av de norske tidsskriftene vi har er digitaliserte. Vi har nå en bredere forståelse over samlingen vår, og kan lettere dele den. Oversikten over de norske tidsskriftene kan du finne her.
Ny faglitteratur som er relevant for skeiv historie kjøpes inn og blir gjort tilgjengelig for utlån. Det er gledelig er det at det stadig kommer nye utgivelser som formidler norsk skeiv historie! Eksempler fra året som gikk er samlingen av Petronelle Nielsens dagboksnotater, Der bor en lengsel i sjelen – Petronelle Nielsens dagbøker og reiseskildringer 1824-1860, redigert av Kaja Schjerven Mollerin, og Anna Nafstads biografi om Alfhild Hovdan: Fra Kristiania til Oslo: En reise gjennom Alfhild Hovdans liv.
Forskning
Skeivt arkiv deltar i to store forskningsprosjekter: Den skeive bevegelsens historie er et prosjekt initiert av Skeivt arkiv i samarbeid med Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR) ved UiB. Progresjonen i prosjektet har i året som gikk vært noe forsinket pga. personalsituasjonen, men det har vært jobbet særlig med tilrettelegging og bearbeiding av kilder som det er helt nødvendig at er tilgjengelige for prosjektet (se over i innledningen).
Ordinary lives and marginal intimacies in rural regions. Contrasting cultural histories of queer domesticities in Norway, ca. 1842-1972 (Queerdom) er et prosjekt på AHKR der Skeivt arkiv også deltar aktivt. Som del av dette prosjektet har Skeivt arkiv deltatt på European Social History Conference i Leiden – der Jordåen hadde en presentasjon: “What resembles the dark past shall soon disappear”. A Northern Norwegian approach to homosexuality and minority politics in the 1920s”.
To av arkivets medarbeidere deltok også på konferansen Queer Pasts: What’s Queer in Queer History? i København.
Skeivt arkiv deltar dessuten aktivt i forskningsgruppen Ekspertkunnskap og hverdagskunnskap på AHKR og i den tverrfaglige forskergruppen SkeivForsk, ved UiB. Skeivt arkiv bidrar både med egen forskning og som infrastruktur for forskning på skeiv historie.
Runar Jordåen har ellers jobbet med et prosjekt om skeive under okkupasjonen sammen med Maria Fritsche (NTNU, Hans Wiggo Kristiansen (OsloMet) og Camilla Maartmann (Grinimuseet, MiA). Prosjektet fikk sin foreløpige konklusjon i oktober ved at tre artikler om tematikken ble publisert i Historisk tidsskrift 3/2025. Prosjektet ble presentert på et godt besøkt arrangement under Oslo Pride og i november var Skeivt arkiv medarrangør av et seminar arrangert av Museene i Akershus/Grinimuseet på Litteraturhuset i Oslo: “Mellom straffeforfølgelse og utrygg toleranse. Ny forskning om skeive liv under og etter krigen”. Hele seminaret ble filmet av Jo Hjelle fra Skeivt arkiv, og er tilgjengelig her: Homoseksualitet i et okkupert Norge | Skeivt arkiv
Samarbeidet har vært svært fruktbart og vi gleder oss til å videreføre dette i 2026.
Skeivt arkiv deltar også i et prosjekt om skeiv samisk historie ledet av førsteamanuensis Elisabeth Stubberud ved NTNU på oppdrag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Jordåen deltok også på seminaret “Leben und Lieben in Zeiten des Hasses” i Wien 9. mars. Dette samlet forskere fra Norge og Østerrike som har forsket på livet og dagbøkene til Ruth Maier. Jordåen holdt et foredrag under tittelen: “Queere Geschichte Norwegens – eine kurze Einführung”.
I tillegg til disse aktivitetene er forskingskompetansen på Skeivt arkiv sentral for både muntlig formidling og en rekke av de populærvitenskaplige artiklene som er publisert i året som gikk. Den har også vært helt sentral i undervisning, rådgivning til studenter og i formidlingsarbeidet.
Også i 2025 har Skeivt arkiv bidratt med undervisning og rådgiving av studenter. Den 24. januar hadde vi besøk av studenter fra St. Olaf College i Minnesota. Tre dager senere arrangerte vi skeiv historisk byvandring for studenter på kulturvitenskap (KUVI 101) og den 6. februar hadde vi en presentasjon for studenter på kunsthistorie.
Skeivt arkiv bidrar også til det nye kurset Digitalisering av kulturarven (AHKR). Bjørn Andre Widvey, Ragnhild Bjelland og Herman Birkeland Krohn-Dale sto 18. mars for en hel dag med presentasjon av Skeivt arkiv, om ASTA og Arkivportalen og om digitalisering og digitalt skapte arkiver.
Den 8. april deltok vi i undervisningen på Scandinavian Literature - 20th and 21st Century Scandinavian Area Studies (SAS2B).
Den 2. september hadde Runar Jordåen forelesning om Skeivt arkiv og skeiv historie på emnet Innføring i kulturvitenskap (KUVI 100).
Vi har også i år mottatt mange henvendelser fra studenter ved ulike universiteter som ønsker å skrive masteroppgave innen feltet skeiv historie. Skeivt arkiv har bidratt med råd og veiledning når det gjelder hvilke prosjekter som er gjennomførbare med tanke på hva som finnes av dokumentasjon og arkivmateriale ved Skeivt arkiv og ved andre arkiver og institusjoner.
Henrik Fuglesang var i vår praktikant hos oss gjennom undervisningsemnet AHKR 201.
Også i år ble det lyst ut masterstipend for å stimulere til studentoppgaver om skeiv historie. Dette er første gang siden stipendet ble opprettet at vi ikke fant at noen av søkerne oppfylte kriteriene for stipendet.
Også i 2025 har vi levert artikler til Aftenposten Historie. Det ble fire stykker totalt. Tidsskriftet får i 2026 ny redaktør, men etter avtale skal vi fortsette samarbeidet og levere artikler også i 2026.
En viktig del av formidlingsvirksomheten til Skeivt arkiv har vært å ta mot grupper og enkeltpersoner som ønsker å lære om arkivet og få omvisning i samlingene. Denne formen for formidling gir oss mulighet til å gi et nært og konkret bilde av virksomheten vår.
I januar hadde vi omvisning for Nynorsk kultursentrum og for KODE: Museum for kunst, design og musikk i Bergen. Den 3. februar besøkte Bergen Senter for Elektronisk Kunst oss, tre dager senere kom forfattaren Mark Gevisser fra Sør-Afrika, forfattaren av boka The Pink Line. I løpet
av året hadde vi lignende omvisninger for en forskergruppe ved Høgskulen på Vestlandet (10. april), for Blikk-redaktør Aslaug Olette Klausen (15. Mai) og Samisk arkiv (19. Mai). I juni hadde vi besøk av Helge Ytterøy L’orange, leder for lhbt+-nettverket til den europeiske sentrum-høyre alliansen European People’s Party og av forskere og gjesteforskere fra Senter for kvinne- og kjønnsforsking ved UiB. Av andre slike omvisninger kan nevnes at Heidi Kurvinen, professor i kjønnshistorie ved UiB, og Glyn Davis, professor i filmstudier ved St Andrews College i Skottland, var innom i september.
Foruten disse omvisningene hadde vi i 2025 også et omfattende program av foredrag og andre former for deltakelse i arrangementer (for rene undervisningsarrangementer, se avsnittet om dette over).
Den 7. februar deltok Runar Jordåen i panel sammen med Mark Gevisser på arrangementet “Å skape skeiv historie” under Littfest Bergen (og i samarbeid med SKOK). Jordåen deltok i mars og april på et seminar i Wien og med et konferansebidrag på en konferanse i Leiden, se mer om dette over under forskning.
28. og 29. april deltok vi også i årets Privatarkivkonferanse i regi av Arkivforbundet. Bjørn Andre Widvey ledet her en samtale med Colleen J. Shogan som var USAs “riksarkivar” (Archivist of the United States) til hun ble oppsagt av presidenten i februar i år.
Vi deltok også med en presentasjon på det nasjonale fotonettverket sitt vårmøte 5. mai der temaet var etisk problematisk fotomateriale og katalogarbeid.
Den 9. mai deltok Widvey digitalt med en presentasjon på Aasentunet i Ørsta under Bygdepride.
15. mai arrangerte vi stort tiårs-jubileum i universitetets Storsal. (Festen kan oppleves/gjenoppleves her.) Over 150 møtte opp sammen med kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery, riksarkivar Inga Bolstad, generalsekretær i Skeiv verden Hanne Lyseth, rektor ved UiB Margareth Hagen og arkivforbundets Kjetil Landrog. Professor Tone Hellesund fikk spesielt stor oppmerksomhet og takk for arbeidet hun gjorde for at arkivet ble opprettet i 2015. Tre mastergradsstudenter, Emilie Lekve, Janny Sjåholm og Birger Berge, fortalte om sitt samarbeid med arkivet. Veteranaktivisten Leif Pareli holdt også et innlegg der han talte varmt for arkivet. Homokoret Rainbros sang og Linda Eide kåserte til stor glede for forsamlingen.
Under Regnbuedagene (Bergen Pride) i juni arrangerte vi boksamtale med Siri Sunde. I tillegg holdt vi også innledning med historien om regnbueflagget i forkant av debatt rundt bruken. Vi var også invitert til PwC i Bergen for deres frokostarrangement under Regnbuedagene, her bidrog vi med en presentasjon om historien bak regnbueflagget. Runar Jordåen og Tone Hellesund holdt dessuten byvandringer gjennom Bergens skeive historie, 16. og 18. juni.
En rekke arrangementer også under Oslo Pride: Vi deltok i, og arrangerte flere panelsamtaler. Bokbad med Siri Sunde. Vi var også sentrale i en skeiv byvandring arrangert av Oslo Museum.
22. juni holdt Runar Jordåen ein presentasjon om “§213 under okkupasjonen” på seminaret “Ung og skeiv under tysk okkupasjon”.
Skeivt arkiv hadde også et eget arrangement, “75 år med organisert homokamp”, på Pride House. Bjørn Andre Widvey ledet en paneldebatt mellom Runar Jordåen, Siri Lindstad og Vigdis Bunkholdt. Jo Hjelle filmet arrangementet.
24. juni deltok Skeivt arkiv ved Herman Birkeland Krohn-Dale i en panelsamtale under Kulturytring i Drammen. Samtalen fokuserte på hvordan ulike aktører samler historier og materiale fra enkeltpersoner.
Den 12. august deltok vi under Arkivet freds- og menneskerettighetssenter sitt arrangement under Arendalsuka: “Sivil beredskap og minoriteters kompetanse i beredskapsarbeid”: Bjørn Andre Widvey deltok med innlegg og som deltaker i panelet.
I starten av september holdt Jordåen en presentasjon om skeiv historie for studieveiledere og HR-medarbeidere ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) ved UiB. Den 16. september deltok Bjørn Andre Widvey på Nordiske arkivdager i Oslo. Han holdt innlegg og deltok i et panel om muntlig historieinnsamling. Tre dager senere ledet han et bokbak med Tone Vik, forfatter av boka “Fra dude til diva”, om hennes reise fra mann til kvinne.
Teaterstykket Star XVI ble oppført i Haugesund 21. september, så i Bergen fire dager etterpå. Stykket er resultatet av et norsk - islandsk kultursamarbeid mellom Skeivt arkiv (ved Bjørn Andre Widvey), Scenekraft fra Haugesund og Handbendi på Island. Dette resulterte i forestillingen Star XVI, en fiktiv historie om identiet basert på materiale fra arkivet. Planlagt gjestespill Island 2026.
I begynnelsen av oktober hadde vi både presentasjoner for studenter fra Høgskulen på Vestlandet og fra en gruppe i Fagforbundet. Og den 21. oktober deltok vi i en panelsamtale om filmen Peter Hujar’s Day under Bergen internasjonale filmfestival (BIFF).
Den 4. november hadde Runar Jordåen foredraget: “Korfor skeiv historie – skeive liv og rettigheitskamp i medvind og motvind” på Rosa kompetanses nettverksseminar 2025. Den 11. november arrangerte vi et bokbad ledet av Bjørn Andre Widvey om boka Standardizing Sex: A History of Trans Medicine Ketil Slagstad. Den 20. november presenterte Runar om § 213 under arrangementet “ Ung og skeiv under tysk okkupasjon” på OsloMet. Dagen etter var Skeivt arkiv medarrangør på seminaret “Mellom straffeforfølgelse og utrygg toleranse” (se mer om dette i innledningen). I november deltok også Herman Birkeland Krohn-Dale med presentasjon på et arrangement i regi av PKI Vest under Transgender Awareness Week.
Vi får gjennom året mange henvendelser om å levere bilder, fakta og annen informasjon til media. Det kan være til artikler, intervjuer eller som research. I år har vi særlig bidratt til en planlagt serie om Henki Hauge Karlsen.
Det er gjennom året blitt produsert og lagt ut 27 nye artikler på nettleksikonet Skeivopeida.
Samarbeid og nettverk
Også i 2025 har vi bygd og opprettholdt nettverk med ulike ABM-institusjoner gjennom møter, arrangementer og forskningsprosjekter. Særlig samarbeidet med Grinimuseet / Museene i Akershus må her nevnes.
Vi er med i nettverket Privatarkiv på Vestlandet, og i det nasjonale Privatarkivnettverket. Skeivt arkiv deltar i referansegruppa til arbeidet med bevaringsplan for privatarkiv i Vestland fylke. Skeivt arkiv har tette samarbeid med arkivmiljøene både lokalt i Bergen og nasjonalt, og Arkivforbundet har vært en særlig viktig støttespiller.
Vi deltar også i det nordiske samarbeidsprosjektet for skeive arkiv (NNAQH), der det har vært arrangert en rekke digitale møter samt et fysisk møte i København i mai.
I forbindelse med konferansen i Leiden i mars, besøkte Runar Jordåen og Line Førre Grønstad IHLIA LGBTI Heritage, vårt søsterarkiv i Amsterdam. Runar Jordåen besøkte i forbindelse med en ferietur det sveitsiske homo-arkivet i Zürich i juli.
Det er viktig for Skeivt arkiv å ha tette bånd til andre som jobber med skeive arkiver internasjonalt. Det er et felt i vekst med stor interesse fra både studenter, forskere og offentligheten generelt, men mange steder er arkivene dårlig finansiert og møter til dels motstand fra myndighetene.
Sosiale medier
De siste årene har vi hatt en viss aktivitet på tiktok med et 20-talls videoer. Noen av disse fikk stor rekkevidde, så det var absolutt verdt innsatsen. Dessverre er det ressurskrevende å produsere slike videoer. I 2025 har vi vært nødt til å ta en pause på dette formatet på grunn av andre prioriterte oppgaver, men håper å få anledning til å fortsette dette arbeidet i 2026.
Facebook oppgir at vi har nådd 724 400 visninger. Av innholdstyper representerer videoer 60%. Ekstra oppmuntrende er det at tallene viser at vi når ut til folk som ikke er av våre trofaste følgere. Ikke noe galt med dem, men det er viktig å nå ut til nye grupper: 81% av trafikken på Facebook går til “ikke-følgere”.
Vår aktivitet på Instagram treffer et yngre publikum enn på Facebook. Her har følgeskaren økt til 3596 (3187 i fjor). Men antallet følgere er blitt mindre viktig for algoritmene enn tidligere.
På Youtube hadde vi over 13 000 avspillinger, en økning på 9% fra 2024. Mikkel Eskil Mikkelsens livsminneintervju ble sørgelig aktuelt og er derfor den mest sette videoen i året som er gått. Vår lille videoserie om “Da aids kom til Norge” er også mye sett. 58% av kanalens seere er menn, 48% er over 65 år. Her lever tidligere produserte videoer sitt eget, lange liv.
Ved utgangen av 2025 har vi produsert totalt 56 podkastepisoder som ligger ute for avspilling. Fem nye episoder ble produsert i år. Krav om tilgjengelighet også for hørselshemmede blir oppfylt for nye episoder. I 2025 har vi hatt 2800 avspillinger mot 3600 i fjor. Nedgangen er en konsekvens av færre publiserte podkastepisoder.
Ansatte
Ved årsslutt hadde vi sju faste ansatte i 6,4 årsverk. Line Førre Grønstad har vært sykmeldt siden april, og Runar Jordåen har siden da fungert som faglig leder i hennes fravær.
Prosjektet FRI-2022 ble forlenget, slik at Silje Teigland Røstøen var ansatt til prosjektet ble avsluttet i september. Jostein Albrigtsen Aspelund er fast praktikant hos oss, og har arbeidet med digitalisering og publikumsmottak, blant annet.
Siren Helene Gjesholmen har siden oktober vært frivillig hos oss. Hun hjelper med å digitalisere bildearkivene til Blikk.
Forfatter Siri Lindstad gjorde i juni tre intervjuer for Skeivt arkiv i tillegg til at hun deltok på et av våre arrangementer under Pride. Lindstad deltok også i seminaret “Mellom straffeforfølgelse og utrygg toleranse” 21. november.
Skeivt arkiv sin rådgivingsgruppe har bestått av Tone Hellesund (professor, AHKR), Anne Aune (fagdirektør, Arkivverket), Liv Ramskjær (generalsekretær Norges Museumsforbund) og Hanne Lyseth (Skeiv verden). Bjørn Enge Bertelsen (faglig leder for Holbergprisen og professor i sosialantropologi ved UiB) er leder for gruppen. Faglig leder for Skeivt arkiv Line Grønstad og fungerende faglig leder Runar Jordåen har hatt ansvar for møtene.
Skeivt arkiv i media
Skeivt arkiv er nevnt i 72 medieoppslag dette året (til medio desember), ifølge Atekst (62 oppslag i 2024.) Her er noen eksempler:
