Mario de Graaf

Mario (egentlig Marius Franciscus Simon) de Graaf ble født 14. oktober 1921 i Harderwijk øst for Amsterdam, men tilbrakte store deler av sin barndom i Nederlandsk India (Indonesia). Først i 1933 vendte han sammen med sin mor, som var lege og da allerede enke, og en yngre søster, tilbake til Nederland. Han besøkte et gymnas i Hilversum, men siden han ikke var noen flink elev, overtalte moren ham til å gå i malerlære. Etter den tyske okkupasjonen av Nederland i mai 1940 flyttet familien til Amsterdam, der Mario de Graaf ble student ved Tegneakademiet. Hendelser under den annen verdenskrig satte en stopper for at han kunne fullføre studiene. Rundt 1943 ble Mario de Graaf internert i fangeleiren Amersfoort, men sammen med noen andre fanger lyktes han i å flykte da de skulle deporteres til Tyskland. En tysk soldat lukket øynene da han ble vitne til deres fluktforsøk. Etter 1945 reiste Mario de Graaf i flere år rundt i Europa og tok kurs i tegning hos flere kunstnere og på forskjellige institusjoner, blant annet i Sveits, Tyskland og Frankrike.

Da Mario de Graaf slo seg ned i Nederland igjen, begynte han å jobbe som dekoratør i varehuset Bijenkorf i Amsterdam. Så ble han designer i Sveits, og i 1960 bosatte han seg i utkanten av Oslo der han ble værende i seks år. På Nesodden hadde han elever. Også i Norge jobbet de Graaf som designer og hadde forskjellige stillinger i reklamebransjen. Dessuten drev han som intereriørarkitekt og filmfotograf. I sin fritid viet han seg til å tegne og male bilder, blant annet av norske landskap, men han skapte fremfor alt portrettbilder av unge menn. Flere av dem kom på trykk i det nederlandske tidsskriftet for homofile Vriendschap (Vennskap), det sveitsiske søsterforetaket Der Kreis (Kretsen) samt i tidsskriftene Vennen og Eos (begge Danmark), One (USA) og andre. De Graaf illustrerte også noen av bøkene til den nederlandske forfatteren og dikteren Jef Last (1898–1972), som hadde stått i nær kontakt med de to homofile forfatterne André Gide (1869–1951) og Harry Domela (1905–1979) i 1930-årene. På 1960- og 1970-tallet ble det holdt flere utstillinger med de Graafs verker både i Nederland og i Skandinavia.

Således stilte Mario de Graaf sammen med sin nederlandske venn og tidligere elev Ton van Gool (født 1947) ut i Centrum-Grillen i Vikersund på Øst-Modum. Sommeren 1971 viste de to kunsterne - som også hadde jobbet som lærere i Modum Malerklubb en tid forut - portretter, landskap, akvareller, materialbilder, veggtepper og fotografier der. De Graaf og van Gool bodde imens i den gamle gårdsbygninen på Pilterud ved Tyrifjorden, og Drammens Tidende og Buskeruds Blad fremhevet at de to var "meget kjekke og sympatiske karer". Mens de Graaf, som ifølge journalisten snakket godt norsk, bydde besøket velkommen til et "improvisert formiddagshaveselskap", vartet van Gool opp med kaffe, ferske vafler, rømme og syltetøy. "Bohem-tilværelsen" fristet de to malerne ikke, hevdet journalisten, og skyndte seg å fastslå at det var "så ryddig og blåst" hos dem "som om en husmor skulle ha svingt opp i deres ungkarsrede." Forøvrig malte Mario de Graaf portretter på oppdrag – for eksempel om en skulle ønske et maleri av sine barn, eller av en avdød i familien som en hadde fotografi av, som det het seg i avisa Fremtiden.

Fra tidlig på 1970-årene bodde Mario de Graaf i Nederland igjen, først i Amsterdam, så i Alkmaar (i provinsen Noord-Holland), der han fortsatte å virke som bokillustratør. Nå som før tilbrakte han flere somre i Norge, hvor han lot seg inspirere til ytterligere landskapsbilder. To av hans siste utstillinger, en med heller "homofile" eller erotiske bilder av menn, fant sted i Arkel (Nederland) i 1999, og en med landskapsbilder i Mosjøen i 2002. Dessuten deltok de Graaf i en fellesutstilling under Galleria kunstfestival i Mosjøen sommeren 2006.

Mario de Graaf døde 2. juni 2008. Siden da har kunststiftelsen "Graafse", som ble opprettet av familien, tatt seg av oppgaven å forvalte de få testamentariske etterlatenskapene og de gjenværende verkene etter de Graaf, med det formål å gjøre kunstnerens arbeid tilgjengelig også i fremtiden. Mario de Graafs verk består av malerier og tusjtegninger av landskap, utsikter over byer og portretter av menn og gutter med mer eller mindre erotiske undertoner, og spesielt sistnevnte kan virke provoserende selv om guttene er fullt påkledde. De Graaf tegnet også utkast til vegg- og gulvtepper som han så knyttet selv. Å dokumentere hans verk er imidlertid vanskelig, og det finnes knapt noen opptegnelser over hva han laget hvor og til hvem han solgte bildene sine. Også en oversikt over hans utstillinger mangler.